En rimelig varm Balder viser de innfødte et norsk skogstriks i fjellene ved Inla Lake. I bakgrunnen er vårt tyske reisefølge i området, Christian.Balder
onsdag 28. november 2007
Takk for nå!
Herved er min lille Singaporeblogg offisielt avsluttet. Hverdagen tok overhånd, og et par poster blir stående litt halvferdige - men det er da nok tekst her som det er.
En rimelig varm Balder viser de innfødte et norsk skogstriks i fjellene ved Inla Lake. I bakgrunnen er vårt tyske reisefølge i området, Christian.
Takk til alle som fulgte meg, hyggelig å ha dere med på tur:)
Balder
En rimelig varm Balder viser de innfødte et norsk skogstriks i fjellene ved Inla Lake. I bakgrunnen er vårt tyske reisefølge i området, Christian.Balder
søndag 16. september 2007
HK
Kanskje kommer det tekst her også en vakker dag..
Ja det er trist med "ta bilde av seg selv-bilder", men jeg var alene på toppen av et fjell
Jeg møtte Petter og kjæresten hans i HK, så de har flere bilder som ikke er tatt med mobil, heldigvis.
HK er den hittil beste byen jeg har vært i, bedre enn London, Murmansk og NY til og med. Anbefales på det varmeste, jeg har masse tips, mynter og en bra guidebok med notater!
Ja det er trist med "ta bilde av seg selv-bilder", men jeg var alene på toppen av et fjellJeg møtte Petter og kjæresten hans i HK, så de har flere bilder som ikke er tatt med mobil, heldigvis.
HK er den hittil beste byen jeg har vært i, bedre enn London, Murmansk og NY til og med. Anbefales på det varmeste, jeg har masse tips, mynter og en bra guidebok med notater!
Inla Lake og Yangon igjen
Bildet er fra Inla Lake, en ubeskrivelig vakker innsjø i hjertet av Burma. En hel landsby lever midt ute i sjøen, men sine hus, griser, flytende åkre og templer. Fra barna kan gå har de sin egen kano, som de manøverer med mm's nøyaktighet med en hånd og foten.
Lokal fisker før soloppgang på Inla Lake. Lokal roteknikk gir god mulighet for fiske.
Lokal fisker før soloppgang på Inla Lake. Lokal roteknikk gir god mulighet for fiske.Fra Inla reiste jeg alene tilbake til Yangoon, og bodde jeg på Haven Inn; et lite koselig sted med vennlig men ikke engelsktalende betjening. Kvelden i byen ble fort så spennende at jeg valgte å gjøre den veldig kort, da et bord med generaler tydelig hadde bestemt seg for å få meg til å forlate baren. Jeg så ikke en hvit person i Yangoon før jeg kom på flyplassen. Reisen hjem gikk også smertefritt, så ikke et vondt ord å si om Burma - hvis man ser bort fra regimet..
Mt. Popa og taxitur
Etter dag 1 og 2 var vi enige om at det var nok flatmarkstempler for en stund, og bestemte oss for å komme oss til Mt. Popa, 1,5 t sør-øst for Bagan. Mt. Popa er et populært pilegrimsmål for Burmeserne, en klippe med 777 trappetrinn til et stort tempel på toppen. Vi traff en veldig hyggelig (og første sleipe) Burmeser, som parret oss opp på en taxitur med et Østerriksk ektepar dit dag 3. På veien stoppet han innom en venn som drev en palmesukker-plantasje, for å la oss se på hele prosessen, smake på råvarene og forhåpentligvis kjøpe noe til turistpris. Dette skjønte vi etter hvert at er vanlig når man reiser rundt, de kaller det workshops og det er sikkert like lønnsomt for dem som selve driften. Vi smakte i alle fall på palmejuice, råpalmesukker, foredlet palmesukker, palmesukkergodteri, palmesukkerlake, palmeolje, palmesaft og til slutt en sykt sterk palmesprit.
Mt. Popa
Mt. Popa i seg selv var vakkert, men ingen stor opplevelse. De (visstnok) 777 trinnene var dekket med tak, så man ikke fikk se utsikten, veien opp var full av masete aper og tempelet på toppen var ikke så vakkert på nært hold som fra dalen. Vi fikk i det minste en vakker utsikt og en god oversikt over området, det merkeligste er egentlig de utallige pompøse templene de bygger (og kler med gull) for gudene, mens de selv lever som rotter i bambusskur ved siden av. Veien dit derimot var en stor opplevelse, fra taxien fikk vi virkelig se livet i Burma på kloss hold, i områder vi aldri ville ha oppsøkt av andre årsaker.
Allerede dag 2 hadde vi bestemt oss for å komme oss til Inla Lake iløpet av dag 3, og booket taxi hos den nevnte sleipe Burmeseren. Man skjønner at man har blitt lurt når man får en bunt (dvs 100) sigarer etter å ha gjort en avtale. Allikevel, selv om 130 US$ er ca 20 mer enn vanlig, er det ikke all verdens når det er snakk om en 12 timers taxitur nattestid over en fjellkjede.
Taxituren toppet lett all frykten fra resten av reisene mine til sammen. Det er ikke et godt tegn når sjåføren ber en to minutter lang bønn før han begynner å kjøre. Veiene i Burma er for det meste ett felt (dvs en totalt, for begge kjøreretninger), sjeldent med asfalt. På hver side er det grøftekant, så det de gjør er å kjøre rett mot hverandre, for så i siste sekund vrenge bilen av veien, og håpe at den andre sjåføren gjør det samme. Videre må man også håpe at grøftekanten akkurat der passer for en bil. Bilene er i tillegg utslitte bruktbiler importert fra Japan, og de har derfor rattet på britisk side selv om Burma har høyrekjøring. Så hver motgående trailer sjåføren sneiet var det jeg som satt 2 cm fra, og kun jeg så hvor lite klaring det egentlig var snakk om. Som at ikke det skulle være nok, så er også veien gjennom landsbyene samlingsplassen, og et hyppig transportområde for buskap. Det var mange "nesten" både med mennesker og dyr, og til slutt klarte han faktisk å kjøre på en stakkars geit. Han lo, geita slapp unna med skrekken men det gjorde ikke jeg og Jon.
Utrolig nok, midt på natten var vi faktisk fremme i Nyaungswhe, bare for å finne en hel by som var stengt for natten. Etter å ha stoppet hos alle herbergene i Lonely Planet og prøvd å banke oss gjennom portene deres, måtte vi ta i mot tilbudet fra sjåføren om å stoppe "by some friends", som selvfølgelig drev det dyreste møkkastedet i byen (helt tilfeldig eneste døgnåpne). Der ble vi geleidet inn av en ubeskrivelig ekkel type, som kom innom 4 ganger etter vi hadde lagt oss, for å informere om viktige ting som AC, TV og satelittmottakeren. Han var også i besittelse av den styggeste tatoveringen i verden, Jon har bilde men for å beskrive den med ord: Et hakekors, innhyllet i flammer, med en jødestjerne og teksten "Germany" under. Stakkaren kunne ikke engelsk, så vi får håpe han ikke vet hva det betyr.
Alle i Burma har tatovering, inkludert munkene. Og da snakker jeg ikke om vakre eller forseggjorte tatoveringer..
Allerede dag 1 i Yangon hadde Jon begynt å få en merkelig smerte rundt visdomstannen nede venstre. I utgangspunktet ikke noe stort problem, men ikke like greit når du er i Burma, har begrenset med smertestillende med deg, og skal reise en fyr (meg) som er turboturist. Allerede da jeg kom hadde han begynt å få problemer med å åpne munnen noe særlig, så mens jeg trykket i meg supermåltid etter supermåltid satt Jon med munnen på gløtt og slurpet i seg ris. Eneste gangen han var lykkelig for det var da sjåføren vår stoppet for middag, og nektet å forstå at vi var "not hungry". Vi hadde forsåvidt ikke spist på 8 timer, men å gå sulten i 5 til var et veldig mye bedre alternativ enn stedet han stoppet på. Jeg er ikke en prippen type når det kommer til mat, men det var noe med stedet og skabbhundene som strøk oss mot beina som fortalte meg at det var riski business. Til slutt sto det så mye mat på det lille bordet at jeg ga opp å liksomspise og gikk over til å lange innpå. Jon derimot satt med et sløret smil over leppene og slurpet i seg risen sin.
Mt. PopaMt. Popa i seg selv var vakkert, men ingen stor opplevelse. De (visstnok) 777 trinnene var dekket med tak, så man ikke fikk se utsikten, veien opp var full av masete aper og tempelet på toppen var ikke så vakkert på nært hold som fra dalen. Vi fikk i det minste en vakker utsikt og en god oversikt over området, det merkeligste er egentlig de utallige pompøse templene de bygger (og kler med gull) for gudene, mens de selv lever som rotter i bambusskur ved siden av. Veien dit derimot var en stor opplevelse, fra taxien fikk vi virkelig se livet i Burma på kloss hold, i områder vi aldri ville ha oppsøkt av andre årsaker.
Allerede dag 2 hadde vi bestemt oss for å komme oss til Inla Lake iløpet av dag 3, og booket taxi hos den nevnte sleipe Burmeseren. Man skjønner at man har blitt lurt når man får en bunt (dvs 100) sigarer etter å ha gjort en avtale. Allikevel, selv om 130 US$ er ca 20 mer enn vanlig, er det ikke all verdens når det er snakk om en 12 timers taxitur nattestid over en fjellkjede.
Taxituren toppet lett all frykten fra resten av reisene mine til sammen. Det er ikke et godt tegn når sjåføren ber en to minutter lang bønn før han begynner å kjøre. Veiene i Burma er for det meste ett felt (dvs en totalt, for begge kjøreretninger), sjeldent med asfalt. På hver side er det grøftekant, så det de gjør er å kjøre rett mot hverandre, for så i siste sekund vrenge bilen av veien, og håpe at den andre sjåføren gjør det samme. Videre må man også håpe at grøftekanten akkurat der passer for en bil. Bilene er i tillegg utslitte bruktbiler importert fra Japan, og de har derfor rattet på britisk side selv om Burma har høyrekjøring. Så hver motgående trailer sjåføren sneiet var det jeg som satt 2 cm fra, og kun jeg så hvor lite klaring det egentlig var snakk om. Som at ikke det skulle være nok, så er også veien gjennom landsbyene samlingsplassen, og et hyppig transportområde for buskap. Det var mange "nesten" både med mennesker og dyr, og til slutt klarte han faktisk å kjøre på en stakkars geit. Han lo, geita slapp unna med skrekken men det gjorde ikke jeg og Jon.
Utrolig nok, midt på natten var vi faktisk fremme i Nyaungswhe, bare for å finne en hel by som var stengt for natten. Etter å ha stoppet hos alle herbergene i Lonely Planet og prøvd å banke oss gjennom portene deres, måtte vi ta i mot tilbudet fra sjåføren om å stoppe "by some friends", som selvfølgelig drev det dyreste møkkastedet i byen (helt tilfeldig eneste døgnåpne). Der ble vi geleidet inn av en ubeskrivelig ekkel type, som kom innom 4 ganger etter vi hadde lagt oss, for å informere om viktige ting som AC, TV og satelittmottakeren. Han var også i besittelse av den styggeste tatoveringen i verden, Jon har bilde men for å beskrive den med ord: Et hakekors, innhyllet i flammer, med en jødestjerne og teksten "Germany" under. Stakkaren kunne ikke engelsk, så vi får håpe han ikke vet hva det betyr.
Alle i Burma har tatovering, inkludert munkene. Og da snakker jeg ikke om vakre eller forseggjorte tatoveringer..
Allerede dag 1 i Yangon hadde Jon begynt å få en merkelig smerte rundt visdomstannen nede venstre. I utgangspunktet ikke noe stort problem, men ikke like greit når du er i Burma, har begrenset med smertestillende med deg, og skal reise en fyr (meg) som er turboturist. Allerede da jeg kom hadde han begynt å få problemer med å åpne munnen noe særlig, så mens jeg trykket i meg supermåltid etter supermåltid satt Jon med munnen på gløtt og slurpet i seg ris. Eneste gangen han var lykkelig for det var da sjåføren vår stoppet for middag, og nektet å forstå at vi var "not hungry". Vi hadde forsåvidt ikke spist på 8 timer, men å gå sulten i 5 til var et veldig mye bedre alternativ enn stedet han stoppet på. Jeg er ikke en prippen type når det kommer til mat, men det var noe med stedet og skabbhundene som strøk oss mot beina som fortalte meg at det var riski business. Til slutt sto det så mye mat på det lille bordet at jeg ga opp å liksomspise og gikk over til å lange innpå. Jon derimot satt med et sløret smil over leppene og slurpet i seg risen sin.
onsdag 5. september 2007
Yangon og Bagan
Jeg fløy inn til Yangon, tidligere hovedstad (endret i 2006), der jeg møtte Jon fra GS som hadde vært der i to dager. Han hadde, til min store overraskelse, gått til innkjøp av longyi, og satt i veikanten og drakk te med to lokale som ville selge oss en 6 dagers taxitur rundt i landet. Ikke et dårlig tilbud, 300US$ for hele turen, men ikke akkurat det vi var ute etter. De hjalp oss å skaffe flybilletter til Bagan samme dagen istedenfor, og etter en express 15 min omvisning på Shwedagon-pagodaen (kunne brukt 3 timer der) kjørte de oss til flyplassen. Flyet var et lite propellfly fra Air Yangon, og måtte via Mandalay (også tidligere hovedstad).
Jon og meg foran hovedtårnet på Shwedagon
Turen gikk faktisk bra, og på lyplassen i Bagan møtte vi våre første turister, et spansk ektepar som vi tok taxi med til Nyaung U, en av "landsbyene" rundt Bagan. De hadde fått anbefalt et lite herberge der, så vi tok inn på det billigste rommet de hadde (9US$ for et dobbeltrom, inkl frokost). På herberget møtte vi en hyggelig brite, som tok oss med rundt i en byen og på en overraskende fresh resturant med lokal mat. Nyaung U skal være "backpacker-sentrum" i Bagan, men vi så kun to-tre andre hvite i byen på de to dagene vi var der. På vei ut på kvelden møtte vi en skorpion midt i gaten, noe som satte en relativt grei støkk i sandalene på oss alle tre. (Jon har bildet)
Dag 2 leide vi en hesteslede, og reise rundt i området for å se på templer.
Neida, vi hadde sjåfør, det er han som tar bildet
Området Bagan har over 3000 templer, alt fra overdådige gullkledte og små mystiske nedgrodde. Bagan er sammenliknet med mer kjente Angkor Wat i Kambodsja, men allikevel blottet for turister. Vi hadde en helt utrolig dag med nydelig vær, en hyggelig lokal som guide og ubeskrivelige opplevelser.
Posering på toppen av navnløst tempel
Vi rakk 10-15 forskjellige templer, både de mer kjente og helt ukjente som guiden viste oss. De fleste var det lov til å bestige, og området er flatt, så utsikten fra toppene er fantastisk.
Fra toppen av annet tilfeldig tempel, se alle templene i horisonten
Etter en lang dag rundt templene tok vi en rolig kveld i Nyaung U, med en nydelig pizzamiddag på en lite autentisk italiensk restaurant, der vi ble godt kjent med en lokal servitør.
I neste post kommer det mer templer, Jon får akutt tannverk og vi tar taxi i 11 timer.
Jon og meg foran hovedtårnet på ShwedagonTuren gikk faktisk bra, og på lyplassen i Bagan møtte vi våre første turister, et spansk ektepar som vi tok taxi med til Nyaung U, en av "landsbyene" rundt Bagan. De hadde fått anbefalt et lite herberge der, så vi tok inn på det billigste rommet de hadde (9US$ for et dobbeltrom, inkl frokost). På herberget møtte vi en hyggelig brite, som tok oss med rundt i en byen og på en overraskende fresh resturant med lokal mat. Nyaung U skal være "backpacker-sentrum" i Bagan, men vi så kun to-tre andre hvite i byen på de to dagene vi var der. På vei ut på kvelden møtte vi en skorpion midt i gaten, noe som satte en relativt grei støkk i sandalene på oss alle tre. (Jon har bildet)
Dag 2 leide vi en hesteslede, og reise rundt i området for å se på templer.
Neida, vi hadde sjåfør, det er han som tar bildetOmrådet Bagan har over 3000 templer, alt fra overdådige gullkledte og små mystiske nedgrodde. Bagan er sammenliknet med mer kjente Angkor Wat i Kambodsja, men allikevel blottet for turister. Vi hadde en helt utrolig dag med nydelig vær, en hyggelig lokal som guide og ubeskrivelige opplevelser.
Posering på toppen av navnløst tempelVi rakk 10-15 forskjellige templer, både de mer kjente og helt ukjente som guiden viste oss. De fleste var det lov til å bestige, og området er flatt, så utsikten fra toppene er fantastisk.
Fra toppen av annet tilfeldig tempel, se alle templene i horisontenEtter en lang dag rundt templene tok vi en rolig kveld i Nyaung U, med en nydelig pizzamiddag på en lite autentisk italiensk restaurant, der vi ble godt kjent med en lokal servitør.
I neste post kommer det mer templer, Jon får akutt tannverk og vi tar taxi i 11 timer.
Burma - generelt
Burma slår alle rekorder i autentiske land å reise til. Iløpet av 6 dager møtte vi kun en håndfull andre turister, og en så vennlig lokalbefolkning at man skulle tro de var betalt for å hjelpe deg. Landet er utrolig komplekst, og både det og reisen fortjener så mye mer enn en kort bloggpost. Derfor har jeg delt reisen opp i forskjellige poster, og nederst i denne posten har jeg skrevet litt om de politike sidene ved landet, og politiske sider ved det å besøke Burma som turist.
Ting jeg måtte innta av ren høflighet:
Altså: Ingen steder har navn, økonomien og valutaen fungerer ikke, transport er ekstremt dyrt på grunn av bensinprisene, befolkningen kan bli arrestert av å snakke med deg, og skjønner aldri hva man sier, alt eies av folk man ikke vil gi penger til, tekniske ting fungerer kun sporadisk og hele det politiske systemet spaserer på en knivsegg. Så hvordan er det mulig å reise i dette landet på seks dager? Enkelt og greit fordi de lokale simpelthen elsker turister, og gjør hva de kan for å hjelpe deg, til en hver tid. De fleste er også så ærlige at det er utrolig, jeg misforsto en pris på postkort og prøvde å betale 7500 istedenfor 750, men det lot de meg ikke gjøre i den lille råtne kiosken..
Som dere sikkert har hørt (og lest om i avisene i det siste) holdes Burma i et jerngrep av en militærjunta som kuppet makten i '64 (små endringer i '88). Amnesty har Burma på sin verstingliste, de fleste landene i verden anerkjenner ikke styresmakten og landet havnet som 3. verste i årets kåring av de mest korrupte landene i verden. Regjeringen byttet navn på landet (til Myanmar), og de fleste stedsnavnene, i '89, for å "fjerne restene etter kolonimaktene". Alle som ikke støtter regjeringen bruker konsekvent de gamle navnene, mens skilt og andre bruker de nye, så alle steder har minst to navn. Det eneste gode med dét er at det er lett å skjønne hvem som er med/mot styrings makten. Nobelpris-vinneren Aung San Suu Kyi har oppfordret til turistboikott av landet, fordi turister kan bidra til at regjeringen føler seg internasjonalt akseptert. En av de andre viktige opposisjonslederne har derimot uttalt et ønske om å få flere turister til landet, ettersom tilstedeværelsen av internasjonale turister vil tvinge regjeringen til å begrense brudd på menneskerettighetene. Uansett, reiser man til landet er det laget flere rapporter som dekker hvordan man kan unngå å legge igjen penger hos regjeringen eller hos generalenes selskaper, og disse retningslinjene fulgte vi etter beste evne.
Ting jeg måtte innta av ren høflighet:
- En komplett stekt fisk (jeg turte å legge fra meg hodet) fra Inla Lake
- Uskrellede reker
- Most hel fisk (en slags grønn grøt med bein i)
- Ukjente grønne åler, ca 7mc, såvidt stekt
- En hel middag på et truckstopp på bondelandet
- Kokos-sprit
Altså: Ingen steder har navn, økonomien og valutaen fungerer ikke, transport er ekstremt dyrt på grunn av bensinprisene, befolkningen kan bli arrestert av å snakke med deg, og skjønner aldri hva man sier, alt eies av folk man ikke vil gi penger til, tekniske ting fungerer kun sporadisk og hele det politiske systemet spaserer på en knivsegg. Så hvordan er det mulig å reise i dette landet på seks dager? Enkelt og greit fordi de lokale simpelthen elsker turister, og gjør hva de kan for å hjelpe deg, til en hver tid. De fleste er også så ærlige at det er utrolig, jeg misforsto en pris på postkort og prøvde å betale 7500 istedenfor 750, men det lot de meg ikke gjøre i den lille råtne kiosken..
Som dere sikkert har hørt (og lest om i avisene i det siste) holdes Burma i et jerngrep av en militærjunta som kuppet makten i '64 (små endringer i '88). Amnesty har Burma på sin verstingliste, de fleste landene i verden anerkjenner ikke styresmakten og landet havnet som 3. verste i årets kåring av de mest korrupte landene i verden. Regjeringen byttet navn på landet (til Myanmar), og de fleste stedsnavnene, i '89, for å "fjerne restene etter kolonimaktene". Alle som ikke støtter regjeringen bruker konsekvent de gamle navnene, mens skilt og andre bruker de nye, så alle steder har minst to navn. Det eneste gode med dét er at det er lett å skjønne hvem som er med/mot styrings makten. Nobelpris-vinneren Aung San Suu Kyi har oppfordret til turistboikott av landet, fordi turister kan bidra til at regjeringen føler seg internasjonalt akseptert. En av de andre viktige opposisjonslederne har derimot uttalt et ønske om å få flere turister til landet, ettersom tilstedeværelsen av internasjonale turister vil tvinge regjeringen til å begrense brudd på menneskerettighetene. Uansett, reiser man til landet er det laget flere rapporter som dekker hvordan man kan unngå å legge igjen penger hos regjeringen eller hos generalenes selskaper, og disse retningslinjene fulgte vi etter beste evne.
søndag 26. august 2007
Mot slutten
Ja, så da var det jo nesten praktisk talt over.. Grunnet en misforståelse med GS har de fleste billetter hjem rundt 4. september, så vi bruker siste dagene nå til å reise. Jeg har kranglet med British Airways (som vanlig) i tre uker, men fortsatt ikke klart å få endret hjemreisen min (5.-6. sept). Etter litt frem og tilbake med planlegging drar jeg til Burma (eller Myanmar som det egentlig heter) mandag 27. aug, via SP til Hong Kong 2. sept, og tilbake til SP den fjerde. En siste natt i byen for å gjøre unna litt ærender (hente to nye dresser bl.a.), og så er det HJEM.
Burma er ikke helt på nett, bokstavelig talt, så rapport kommer så snart jeg er tilbake i sivilisasjonen, les Hong Kong. Jeg reiser i utgangspunktet alene, men møter Jon fra GS i Yangon, så tar vi det derfra. En svært lite kritisk rapport fra Burma kommer her så fort jeg kan!
B
Burma er ikke helt på nett, bokstavelig talt, så rapport kommer så snart jeg er tilbake i sivilisasjonen, les Hong Kong. Jeg reiser i utgangspunktet alene, men møter Jon fra GS i Yangon, så tar vi det derfra. En svært lite kritisk rapport fra Burma kommer her så fort jeg kan!
B
Ferdig på jobb!
Da var det altså over. Fredag 24. august var siste dag på jobb, fikk rundet av alle oppgavene i siste liten og er rett og slett utrolig fornøyd. Internshippet har vært både morsomt og lærerikt, men to spennende personligheter i Marek og Piotr, så jeg er helt sikker på at jeg ikke kunne valgt et bedre firma her nede.
Output for Quantum-π:
Full Brandbook (retningslinjer for all grafisk presentasjon av merket)
To patenter
En hjemmeside (desverre ikke publisert ennå, skal korrekturleses)
To utstillingsplansjer
Orden i IPR
Fredag kveld var det avskjedsBBQ hos Ole Jacob fra Innovasjon Norge, som har fulgt oss opp sammen med Claus. Takk for et bra arrangement!
Lørdag lå vi ved bassenget på sjømannskirken, og spiste middag på en restaurant med grillbuffet.. Vi feiret siste kveld på byen med gutta, Axel, Lars og Kristian har dratt allerede så det var Petter, Henrik, Mårten og meg som måtte ta ansvaret.
Output for Quantum-π:
Full Brandbook (retningslinjer for all grafisk presentasjon av merket)
To patenter
En hjemmeside (desverre ikke publisert ennå, skal korrekturleses)
To utstillingsplansjer
Orden i IPR
Fredag kveld var det avskjedsBBQ hos Ole Jacob fra Innovasjon Norge, som har fulgt oss opp sammen med Claus. Takk for et bra arrangement!
Lørdag lå vi ved bassenget på sjømannskirken, og spiste middag på en restaurant med grillbuffet.. Vi feiret siste kveld på byen med gutta, Axel, Lars og Kristian har dratt allerede så det var Petter, Henrik, Mårten og meg som måtte ta ansvaret.
Kuala Lumpur
Endelig kom jeg meg til KL! Fredag kveld, avgårde sammen med Petter og Axel på en ikke så verst buss. Sjåføren derimot var ikke like OK, han brukte 6 timer mot normale 4. Vi fikk lov til å krasje hos Kristoffer, en venn av Petter som jobber for Kværner i KL. Han bor fast i en suite på et hotell like utenfor byen, en fantastisk utsikt over byen og i et hotellområde som mildt sagt kan kalles Las Vegas light. Hotellet het Las Pyramidas (eller noe lignende), og har modellert opp både en sphinx og en pyramide foran inngangen. I tillegg hadde de dratt opp en 800m falsk sandstrand bak hotellet, med en egen bølgegenerator for å lage surfebølger. Kort sagt, akkurat passe dekadent for KL.
Kristoffer er en kjernekar, og tok ekstremt godt vare på oss, takk for det! Resten av helgen oppsummeres i listeform for min egen del(sorry):
(Fredag) Lang busstur. Kommer til Las Pyramidas. Møter Kristoffer og Agnar. Spiser inroom dining (måltid nr 1). Drar på Drum & Jungle. Møter Rodney og Andreas. Videre til Beach Club (originalt navn!). Mister Andreas. Mister Axel. Finner en tysker. Finner Andreas. Leter etter Axel, tar en pause på Green elephant. Legger Kristoffer. Finner Axel. Får Kristoffer kastet ut av suiten. Sover.
(Lørdag) 7 timer ved bassenget på Prince Hotell, generøse Rodney tar regningen. Møter Zippo. Spiser lunsj (måltid nr. 2). Glemmer å kjøpe returbilletter til SP. Kristoffer får ny suite. Glemmer å møte Dr. Chong. Glemmer å spise middag. Får massasje av 0,2 tonn massør. Tilbake til Prince, legger igjen proviant. Tilbake til Drum & Jungle. Danser afrikansk med Zippo. Tilbake til Beach Club. Tilbake til bassenget på Prince. Sover.
(Søndag) Bassenget på Las Pyramidas. Frokost (måltid nr. 3). Glemmer Petronas Towers. Får ikke billetter tilbake til SP. Spiser middag (måltid nr. 4) og ser fotball. Glemmer at vi skal presentere en oppgave på skolen mandag ettmiddag. Ser Shooter (aldri se den filmen!). Sover.
(Mandag) Ringer sjefen. Får bussbilletter. Spiser på maccern. Kjøper dårlige DVD-kopier. Blir skremt av Petter. Smertefri tur tilbake. Rekker ikke presentasjonen, Henrik og Siw redder dagen. Sover. Sover. Sover.
Kristoffer er en kjernekar, og tok ekstremt godt vare på oss, takk for det! Resten av helgen oppsummeres i listeform for min egen del(sorry):
(Fredag) Lang busstur. Kommer til Las Pyramidas. Møter Kristoffer og Agnar. Spiser inroom dining (måltid nr 1). Drar på Drum & Jungle. Møter Rodney og Andreas. Videre til Beach Club (originalt navn!). Mister Andreas. Mister Axel. Finner en tysker. Finner Andreas. Leter etter Axel, tar en pause på Green elephant. Legger Kristoffer. Finner Axel. Får Kristoffer kastet ut av suiten. Sover.
(Lørdag) 7 timer ved bassenget på Prince Hotell, generøse Rodney tar regningen. Møter Zippo. Spiser lunsj (måltid nr. 2). Glemmer å kjøpe returbilletter til SP. Kristoffer får ny suite. Glemmer å møte Dr. Chong. Glemmer å spise middag. Får massasje av 0,2 tonn massør. Tilbake til Prince, legger igjen proviant. Tilbake til Drum & Jungle. Danser afrikansk med Zippo. Tilbake til Beach Club. Tilbake til bassenget på Prince. Sover.
(Søndag) Bassenget på Las Pyramidas. Frokost (måltid nr. 3). Glemmer Petronas Towers. Får ikke billetter tilbake til SP. Spiser middag (måltid nr. 4) og ser fotball. Glemmer at vi skal presentere en oppgave på skolen mandag ettmiddag. Ser Shooter (aldri se den filmen!). Sover.
(Mandag) Ringer sjefen. Får bussbilletter. Spiser på maccern. Kjøper dårlige DVD-kopier. Blir skremt av Petter. Smertefri tur tilbake. Rekker ikke presentasjonen, Henrik og Siw redder dagen. Sover. Sover. Sover.
Helle drar hjem, Balder drar til KL
Mandag 13. var Helles siste dag i SP, jeg måtte på jobb et par timer så da gikk hun rundt i Chinatown og gjorde viktige innkjøp.. Jeg møtte henne på Chinatown MRT, og etter litt med shopping spiste vi avskjedsmiddag på Modesto's (super pizzeria på Orchard Road). Derfra fulgte jeg henne til flyplassen, for en tos men veldig trist avskjed.
Takk for besøket elskede, snart er jeg hjemme igjen:)
Vel, uka etter besøket gikk stort sett i ett, som vanlig med en uendelig liste med oppgaver. Petter klarte å lure meg (jeg har ryggrad av tang når det gjelder reiser) til å bli med til Kuala Lumpur bare fire dager etter Helle dro..
Takk for besøket elskede, snart er jeg hjemme igjen:)Vel, uka etter besøket gikk stort sett i ett, som vanlig med en uendelig liste med oppgaver. Petter klarte å lure meg (jeg har ryggrad av tang når det gjelder reiser) til å bli med til Kuala Lumpur bare fire dager etter Helle dro..
torsdag 23. august 2007
Rawa
Etter en lang og slitsom tur fra Bali, kom vi frem til vårt private paradis: Rawa. Rawa er en liten øy på østkysten av Malaysia, ikke langt fra Tioman som jeg var på tidligere i sommer. I motsetning til turistmaskinen Tioman har Rawa kun en molo, to strender og to resorter, og er dermed det perfekte sted for et forelsket par. Øyen lider dog av en monopolistisk prissykdom, som gjør at alt er minst dobbelt så dyrt som på Tioman.
På båtturen ut kom vi i snakk med et svensk ektepar som skulle ha en langhelg på øya, han jobbet i Singapore og hun hadde flyttet etter. Av all flaks vi kunne ha viste det seg at han var hobbyfotograf, så resten av turen hadde vi en råflink fotograf som passet på å ta bilde av oss hver gang vi hadde et Kodak moment. Han har desverre ikke fått sendt meg dem ennå, så i mellomtiden legger vi ut noen av de få bildene vi fikk tatt selv. Bildet under er tatt fra moloen og viser stranden foran resorten vi bodde på, Rawa Safaris Resort.
Rawa Safaris Resort
Helt til venstre på bildet kan man skimte hytten vi bodde i, bygget ut i vannet, med bølgene skvulpende mot steinene under gulvet. Ca 20 ganger så mye plass som vi trengte, nok en luftig dusj, tre verandaer mot havet og mulighet for å åpne den ene veggen og få sjøfulten rett inn. Med andre ord helt perfekt, og vi tilbrakte hele første dagen på den skjermede verandaen.
Resten av dagene pendlet vi mellom vår egen veranda og skyggen på stranden, med unntak av et par turer i restauranten. Det var bare en restaurant, så vi trengte ikke engang ta noen avgjørelser på turen. Været var supert hele oppholdet, og det var lite mennesker på stranden og masse deilig skygge fra palmene. Helle var smøremester, og for førsta gang i mitt liv har jeg fått noe som kan minne om farge på beina.
Masse søte korallfisk i vannet:)
Vi kan ikke skryte på oss å ha gjort så mye annet enn å slappe av, eneste friskuseriet vi fant på var en tur til toppen av øya. Vi dresset oss opp til en skikkelig langtur og gikk avgårde tidlig lørdag morgen, bare for å finne ut at turen opp tok mindre enn 15 minutter.
Fra toppen av Rawa, lørdag morgen
Like til venstre for bildet ligger øyen der de spilte inn Robinson for et par år siden. Vi fikk også vite at Rawa Safaris var stedet der deltakerne fikk bo etter hvert som de røk ut av serien, noe de ikke var lite stolte av på stedet.
Lørdag var ikke drømmehytten vår ledig lengre, så siste natten koste vi oss i en liten hytte oppe i krattet, godt gjemt bak et durian-tre og hundre meter jungel.. Fredagen hadde to av jentene fra GS, Astrid og Elisabeth, kommet ut på Rawa, og vi hadde hyggelige måltider og hjemtur med dem. De hadde bestilt bil, så vi fikk sitte på tilbake til SP, veldig bittert å måtte kaste 18 ringgit (30 NOK) i lokalbuss billetter via Johor Bahru. Fremme i SP møtte vi resten av GS-gjengen på Great World City, og gikk på kino og så "The Bourne Ultimatum" med dem (vel, nesten, de så samme filmen i en annen sal).
På båtturen ut kom vi i snakk med et svensk ektepar som skulle ha en langhelg på øya, han jobbet i Singapore og hun hadde flyttet etter. Av all flaks vi kunne ha viste det seg at han var hobbyfotograf, så resten av turen hadde vi en råflink fotograf som passet på å ta bilde av oss hver gang vi hadde et Kodak moment. Han har desverre ikke fått sendt meg dem ennå, så i mellomtiden legger vi ut noen av de få bildene vi fikk tatt selv. Bildet under er tatt fra moloen og viser stranden foran resorten vi bodde på, Rawa Safaris Resort.
Rawa Safaris ResortHelt til venstre på bildet kan man skimte hytten vi bodde i, bygget ut i vannet, med bølgene skvulpende mot steinene under gulvet. Ca 20 ganger så mye plass som vi trengte, nok en luftig dusj, tre verandaer mot havet og mulighet for å åpne den ene veggen og få sjøfulten rett inn. Med andre ord helt perfekt, og vi tilbrakte hele første dagen på den skjermede verandaen.
Resten av dagene pendlet vi mellom vår egen veranda og skyggen på stranden, med unntak av et par turer i restauranten. Det var bare en restaurant, så vi trengte ikke engang ta noen avgjørelser på turen. Været var supert hele oppholdet, og det var lite mennesker på stranden og masse deilig skygge fra palmene. Helle var smøremester, og for førsta gang i mitt liv har jeg fått noe som kan minne om farge på beina.
Masse søte korallfisk i vannet:)Vi kan ikke skryte på oss å ha gjort så mye annet enn å slappe av, eneste friskuseriet vi fant på var en tur til toppen av øya. Vi dresset oss opp til en skikkelig langtur og gikk avgårde tidlig lørdag morgen, bare for å finne ut at turen opp tok mindre enn 15 minutter.
Fra toppen av Rawa, lørdag morgenLike til venstre for bildet ligger øyen der de spilte inn Robinson for et par år siden. Vi fikk også vite at Rawa Safaris var stedet der deltakerne fikk bo etter hvert som de røk ut av serien, noe de ikke var lite stolte av på stedet.
Lørdag var ikke drømmehytten vår ledig lengre, så siste natten koste vi oss i en liten hytte oppe i krattet, godt gjemt bak et durian-tre og hundre meter jungel.. Fredagen hadde to av jentene fra GS, Astrid og Elisabeth, kommet ut på Rawa, og vi hadde hyggelige måltider og hjemtur med dem. De hadde bestilt bil, så vi fikk sitte på tilbake til SP, veldig bittert å måtte kaste 18 ringgit (30 NOK) i lokalbuss billetter via Johor Bahru. Fremme i SP møtte vi resten av GS-gjengen på Great World City, og gikk på kino og så "The Bourne Ultimatum" med dem (vel, nesten, de så samme filmen i en annen sal).
torsdag 16. august 2007
Siste innspurt
Ja, det kommer en post fra Rawa ganske snart, men det skjer en del andre ting om dagen også for å si det mildt.
Nå nærmer det seg jo slutten på oppholdet her, faktisk med stormskritt. Det er utrolig å tenke at jeg snart har vært her i 3 mnd, og jobbet for Marek nesten like lenge. Jeg stortrives i jobben fortsatt, men nå begynner nettet å snøre seg sammen med ting som må ferdigstilles. Har jobbet på mange fronter samtidig, og hvis jeg ikke får fullført en oppgave kunne jeg like gjerne ha droppet den fra starten av - så der står jeg nå. Før jeg er ferdig på jobb, dvs fredag 24. aug (6 dager) skal følgende gjøres hos Quantum:
Klisje-designer i arbeid: Mac, Moleskine, headphones, briller, kaffe, vann og paraply (?)
I tillegg jobber jeg med å bli ferdig med businessplanen for CleverRest som skal til Venture Cup-finalen, fristen er ute men Andreas og Ali leverte en utdatert plan (mens jeg lå på stranden) så det er litt panikkartet. I morgen (fredag) drar jeg til Kuala Lumpur med Petter (og kanskje Axel "Loose Canon" Hammer?), gleder meg fryktelig men har fått på meg en forkjølelse som kun duger til å skremme Asiatere på bussen. Ellers maser HV Asker om en repetisjonsøvelse i Oktober, lysken min er fortsatt trøblete så det utgår men søknader må skrives og dokumentasjon må fremskaffes. Er egentlig permittert fra frivillig tjeneste i HV02 (Oslo) av samme årsak, så jobber med å finne ut hva de holder på med. Videre har vi en siste skoleoppgave på NUS som skal presenteres på mandag førstkommende (takk til Henrik som har gjort sykt mye på den), og en skriftlig rapport fra internshippet som skal leveres til GS 19. september.
Enkel morro på lange dager (Petter, meg, forelesning)
Jeg reiser herfra 5. september, er hjemme 6. og begynner på AHO 7. september. 12.-16. er jeg i Bergen for å delta på landsfinalen i Venture Cup. Skulle gjerne dratt hjem før, men GS fortalte oss at vi skulle jobbe til 1. sept, så alle har billetter etter dét. Jobber med å få endret min, men billigste alternativet ligger på 11500 NOK, og en helt ny starter på 13000. Så slik det ser ut nå reiser jeg til Burma (eller Mynamar om man vil, mye styr for å forberede tur iallefall) den 25. aug, og så videre til Bangkok (igjen) 31. aug. Derfra er ting litt uvisst, men har lite lyst til å sitte 5 dager alene i SP og vente på flyet, på ønskelisten står Perth, Hongkong, Tokyo og Laos, så jeg får se hva det blir til. Send meg mail med tips hvis noen har noen gode forslag!
Så hvordan får jeg blogget oppi alt sammen? Effektiv flukt fra virkeligheten..
Nå nærmer det seg jo slutten på oppholdet her, faktisk med stormskritt. Det er utrolig å tenke at jeg snart har vært her i 3 mnd, og jobbet for Marek nesten like lenge. Jeg stortrives i jobben fortsatt, men nå begynner nettet å snøre seg sammen med ting som må ferdigstilles. Har jobbet på mange fronter samtidig, og hvis jeg ikke får fullført en oppgave kunne jeg like gjerne ha droppet den fra starten av - så der står jeg nå. Før jeg er ferdig på jobb, dvs fredag 24. aug (6 dager) skal følgende gjøres hos Quantum:
- Hjemmeside (20% igjen - Villu hjelper til)
- Patent #x1 (10% igjen)
- Patent #x2 (40% igjen)
- Brandbook/grafisk profil (20% igjen)
- Trademark portfolio (99% igjen)
...samt å rydde opp i alle filer og dokumenter jeg har brukt slik at jeg kan gi fra meg en brukelig samling av ting for Marek og ev andre. Posering med ukas gjøreliste, den våkne leser (hihi) vil legge merke til at jeg har rykket opp til større skrivebord og gått til anskaffelse av briller (skjeve hornhinner):
Klisje-designer i arbeid: Mac, Moleskine, headphones, briller, kaffe, vann og paraply (?)
Enkel morro på lange dager (Petter, meg, forelesning)Jeg reiser herfra 5. september, er hjemme 6. og begynner på AHO 7. september. 12.-16. er jeg i Bergen for å delta på landsfinalen i Venture Cup. Skulle gjerne dratt hjem før, men GS fortalte oss at vi skulle jobbe til 1. sept, så alle har billetter etter dét. Jobber med å få endret min, men billigste alternativet ligger på 11500 NOK, og en helt ny starter på 13000. Så slik det ser ut nå reiser jeg til Burma (eller Mynamar om man vil, mye styr for å forberede tur iallefall) den 25. aug, og så videre til Bangkok (igjen) 31. aug. Derfra er ting litt uvisst, men har lite lyst til å sitte 5 dager alene i SP og vente på flyet, på ønskelisten står Perth, Hongkong, Tokyo og Laos, så jeg får se hva det blir til. Send meg mail med tips hvis noen har noen gode forslag!
Så hvordan får jeg blogget oppi alt sammen? Effektiv flukt fra virkeligheten..
tysdag 14. august 2007
Bali-Jakarta-Singapore-Mersing-Rawa
Som headeren antyder var det et tett program onsdag til torsdag. Etter opplevelsen i Jakarta på vei til Bali, prøvde jeg forgjeves å få byttet returbilletene til Singapore så vi skulle ha mer enn 100 minutter på mellomlandingen i Jakarta. Det lot seg desverre ikke gjøre, så det var en veldig nervøs meg som satt og stirret etter "delay" på skjermene på Bali Airport (Denpasar). Utrolig nok var Adam Air i rute, og med litt løping i Jakarta rakk vi heldigvis flyet videre til SP. Det var siste flyet fra Jakarta den dagen, så alternativet ville vært en natt i røverbyen Jakarta, forsøke å få nytt fly dagen etter og miste reservasjonen vår på Rawa.
Halv ett natt til torsdag var vi fremme i SP, og skyndtet oss hjemom leiligheten for å pakke om og sove litt. Torsdagen, 9. august, er nasjonaldag i SP, så alle som har råd forlater landet. For å komme seg til Rawa, neste punkt på programmet, tar man taxi eller buss 3 timer til havnebyen Mersing, og båt en time til. Turen går via grenseovergangen på Woodlands, der var det spådd totalt kaos i anledning nasjonaldagen. Så vi bestilte en taxi til kl 0530, kom oss i seng 0330 og ble vekket av nachspiel i leiligheten kl 0430. Slitne og i pøsregn tok vi taxi til grensen, der alltid like hyggelige Philip (privatsjåfør fra Malaysia) ventet på oss. Philip hadde ikke spist frokost, så han tok oss med til chinatown i hjembyen Johor Bahru (grenseby til SP, mildt sagt et slitent sted) og spanderte tradisjonell kinesisk frokost på oss i en garasje/kafe. Overraskende godt, men da Helle turte å takke nei til desserten, kokt egg (kokt MAX 2 min) fikk jeg gleden av å få hennes også. To halvkokte egg knekkes i en skål, blandes med litt krydder og drikkes rett fra skålen. Jeg gjorde et ærlig forsøk, men klarte av hele min kjære vilje rett og slett ikke å få ned mer enn en munnfull.
Først trodde vi det var båten i forgrunnen vi skulle ta, men det var heldigvis den i bakgrunnen.
Halv ett natt til torsdag var vi fremme i SP, og skyndtet oss hjemom leiligheten for å pakke om og sove litt. Torsdagen, 9. august, er nasjonaldag i SP, så alle som har råd forlater landet. For å komme seg til Rawa, neste punkt på programmet, tar man taxi eller buss 3 timer til havnebyen Mersing, og båt en time til. Turen går via grenseovergangen på Woodlands, der var det spådd totalt kaos i anledning nasjonaldagen. Så vi bestilte en taxi til kl 0530, kom oss i seng 0330 og ble vekket av nachspiel i leiligheten kl 0430. Slitne og i pøsregn tok vi taxi til grensen, der alltid like hyggelige Philip (privatsjåfør fra Malaysia) ventet på oss. Philip hadde ikke spist frokost, så han tok oss med til chinatown i hjembyen Johor Bahru (grenseby til SP, mildt sagt et slitent sted) og spanderte tradisjonell kinesisk frokost på oss i en garasje/kafe. Overraskende godt, men da Helle turte å takke nei til desserten, kokt egg (kokt MAX 2 min) fikk jeg gleden av å få hennes også. To halvkokte egg knekkes i en skål, blandes med litt krydder og drikkes rett fra skålen. Jeg gjorde et ærlig forsøk, men klarte av hele min kjære vilje rett og slett ikke å få ned mer enn en munnfull.
Hele veien til Mersing halvsov jeg og Helle i baksetet, mens Philip satt og snakket dirty i telefon (på malay, heldigvis) med minst tre forskjellige damer. Han kjører som en villmann, så å sove er et glimrende alternativ til å pisse i buksa. Fremme i Mersing fant vi kontoret til Rawa Safari Resort, en av to resorter på øya, som hadde en båt klar til å ta oss ut til Rawa.
Først trodde vi det var båten i forgrunnen vi skulle ta, men det var heldigvis den i bakgrunnen.Helle og Balder på Bali
Bali? Her kreves det noen forklaringer. Det har seg slik at jeg har klønet litt rundt på surfebrett i livet mitt, og Helle har alltid hatt lyst til å lære å surfe. På denne tiden av året er det kun Indonesia som kan skryte på seg bølger her nede, og det er kun Bali som passer for nybegynnere. Bali er en utrolig vakker og historisk øy, men totalt tatt over av turistnæringen. Tross i terrorbombene i Kuta (islamister, 202 døde i 2002 og 20 i 2005) er Bali fortsatt et populært reisemål for bryllupsreiser og backpackere. Sistenevnte gruppe sverger til Kuta, et turisthøl som desverre har de suverent beste bølgene på øya.
Så Helle og jeg dro avgårde til Kuta. Reisen i seg selv var en opplevelse, i mangel på ledige billetter (ferietid for singaporianere) måtte jeg sy sammen en tur med billigbilletter via Jakarta, hovedstaden i Indonesia. Tre av strekningene var med Adam Air, som er kjent for å fly med exmilitære piloter som aldri helt har vent seg til å fly store fly (to fly av rullebanen bare i år). Adam Air klarte også å kansellere flyet vårt fra S'pore til Jakarta søndag morgen, og gi oss billetter med et annet selskap to timer tidligere. Det viste seg å være 100% flaks, da Jakarta er Texas innenfor flyplasser. De 90 minuttene jeg hadde beregnet til å bytte fly var i beste fall optimistiske, det var så vidt vi rakk det med 210 minutter. Takk til ekstremt hjelpsomme Adam Air ansatte, som til og med løp og vekslet penger for meg (Rupiah? Don't you take Visa or US$?).
Kuta Beach da vi ankom Bali
Kuta var heldigvis en brøkdel så tacky som vi hadde fryktet, og det gikk ann å finne flere hyggelige områder. God shopping også, alt fra D&G til Volcom, Stussy, Billabong brand stores, og en uendelig mengde juggel. Helle ble ekstremt god på pruting, men så mange skitne triks at jeg nesten ble skremt. Alt var urovekkende billig, en treretter med tilhørende drikke på byens beste restaurant (Italiense Maccaroni, anbefales!) kom på rett under 300 NOK, uten Hellepruting. Etter anbefaling fra Jørgen, som akkurat var på Bali, tok vi inn på Sorga, et hyggelig hotell men litt langt fra stranden (definisjonspørsmål, her betyr langt 7 min).
Mandag morgen tok vi et dropin surfekurs, på tide for min del, hos Pro Surf. Man kan også få timer på stranden med lokale, men Pro Surf er visstnok stedet å starte. Utrolig grundige og hyggelige ansatte, befolkningen generelt var stort sett veldig gjestfrie. Resten av dagene leide vi brett hos dem, og storkoste oss i bølgene. Helle fikk imponerende kontroll på brettet, største problemet ble å finne ledig plass i bølgene.
Dag 3, på 8,6 longboard. For en gangs skyld kom det vanntette møkkakameraet mitt til sin rett
Vi lekte oss med beach break, dvs i skummet etter bølgen bryter. Lengre ut var bølgene enorme og de lokale surferne lite gjestfrie. Vi startet med 8,6 fot (longboard) brett dag 1, gikk over til 7,6 (mini malibu) dag 2 og endte med 8,0 (B) og 8,6 (H) siste dagen.
Når vi ikke var i vannet med brett lå vi på stranden, var rundt i byen eller på en av flere hyggelige kafeer. Det er masse å se på resten av øya, men surf var hovedfokuset og tiden begrenset. Det kan nevnes at det er forbudt å kysse i offentlighet på Bali, så Helle og jeg er nå offisielt outlaws. Vi ble til stadighet tatt for å være på bryllupsreise ("Honymoon price, special for you!"), men jeg håper ikke det er mange par som tilbringer bryllupsreisen sin i Kuta. Siste natten byttet vi fra Sorga til Kuta Puri, en super resort rett ved stranden. Der hadde vi en egen bungalow, med tidenes største himmelseng og privat hage, for bare 60US$. Originalt bad (trodde vi), det var rett og slett en del av hagen, men noe av det samme møtte oss på Rawa.
Utelivet testet vi aldri, men det bygget seg opp med hooligans i gatene allerede før solnedgang. Tross i strenge regler var det en del dop å se, på vei hjem en kveld ble vi tilbudt kokain med salgsargumentet "Good for sex". Allikevel, totalt sett fant vi en egen oase i ellers kaotiske Kuta, og var akkurat mette da vi dro videre på onsdag kveld.
Så Helle og jeg dro avgårde til Kuta. Reisen i seg selv var en opplevelse, i mangel på ledige billetter (ferietid for singaporianere) måtte jeg sy sammen en tur med billigbilletter via Jakarta, hovedstaden i Indonesia. Tre av strekningene var med Adam Air, som er kjent for å fly med exmilitære piloter som aldri helt har vent seg til å fly store fly (to fly av rullebanen bare i år). Adam Air klarte også å kansellere flyet vårt fra S'pore til Jakarta søndag morgen, og gi oss billetter med et annet selskap to timer tidligere. Det viste seg å være 100% flaks, da Jakarta er Texas innenfor flyplasser. De 90 minuttene jeg hadde beregnet til å bytte fly var i beste fall optimistiske, det var så vidt vi rakk det med 210 minutter. Takk til ekstremt hjelpsomme Adam Air ansatte, som til og med løp og vekslet penger for meg (Rupiah? Don't you take Visa or US$?).
Kuta Beach da vi ankom BaliKuta var heldigvis en brøkdel så tacky som vi hadde fryktet, og det gikk ann å finne flere hyggelige områder. God shopping også, alt fra D&G til Volcom, Stussy, Billabong brand stores, og en uendelig mengde juggel. Helle ble ekstremt god på pruting, men så mange skitne triks at jeg nesten ble skremt. Alt var urovekkende billig, en treretter med tilhørende drikke på byens beste restaurant (Italiense Maccaroni, anbefales!) kom på rett under 300 NOK, uten Hellepruting. Etter anbefaling fra Jørgen, som akkurat var på Bali, tok vi inn på Sorga, et hyggelig hotell men litt langt fra stranden (definisjonspørsmål, her betyr langt 7 min).
Mandag morgen tok vi et dropin surfekurs, på tide for min del, hos Pro Surf. Man kan også få timer på stranden med lokale, men Pro Surf er visstnok stedet å starte. Utrolig grundige og hyggelige ansatte, befolkningen generelt var stort sett veldig gjestfrie. Resten av dagene leide vi brett hos dem, og storkoste oss i bølgene. Helle fikk imponerende kontroll på brettet, største problemet ble å finne ledig plass i bølgene.
Dag 3, på 8,6 longboard. For en gangs skyld kom det vanntette møkkakameraet mitt til sin rettVi lekte oss med beach break, dvs i skummet etter bølgen bryter. Lengre ut var bølgene enorme og de lokale surferne lite gjestfrie. Vi startet med 8,6 fot (longboard) brett dag 1, gikk over til 7,6 (mini malibu) dag 2 og endte med 8,0 (B) og 8,6 (H) siste dagen.
Når vi ikke var i vannet med brett lå vi på stranden, var rundt i byen eller på en av flere hyggelige kafeer. Det er masse å se på resten av øya, men surf var hovedfokuset og tiden begrenset. Det kan nevnes at det er forbudt å kysse i offentlighet på Bali, så Helle og jeg er nå offisielt outlaws. Vi ble til stadighet tatt for å være på bryllupsreise ("Honymoon price, special for you!"), men jeg håper ikke det er mange par som tilbringer bryllupsreisen sin i Kuta. Siste natten byttet vi fra Sorga til Kuta Puri, en super resort rett ved stranden. Der hadde vi en egen bungalow, med tidenes største himmelseng og privat hage, for bare 60US$. Originalt bad (trodde vi), det var rett og slett en del av hagen, men noe av det samme møtte oss på Rawa.
Utelivet testet vi aldri, men det bygget seg opp med hooligans i gatene allerede før solnedgang. Tross i strenge regler var det en del dop å se, på vei hjem en kveld ble vi tilbudt kokain med salgsargumentet "Good for sex". Allikevel, totalt sett fant vi en egen oase i ellers kaotiske Kuta, og var akkurat mette da vi dro videre på onsdag kveld.
Endelig: Helle i Singapore
Fredag 3. august landet Helle i Singapore, følelsen er ubeskrivelig. Fra flyplassen gikk det med privatsjåfør rett til Ritz-Carlton Singapore, dekadense-dekadense.. På kvelden gikk vi på Cricket Club Singapore og tok et par drinker med arkitekten Dr. Chong Chia fra TSP, han hadde invitert oss for å møte to yngre arkitekter og bli bedre kjent. Chong er en studiekamerat av Erling Rustung, faren til min venn Christer, og vi hadde en super kveld med dem (bilde kommer).
Utsikten fra stuen (Sorry, helsetrøye er en nødvendighet under skjorter her nede)
Etter å ha lett to timer etter en "ikkefoodcourt"-restaurant i Chinatown endte vi med å spise på favorittstedet mitt (navn?) i Holland Village. Eneste vi ikke fikk med oss var tidligere nevnte Sentosa. Takket være våre venner i Adam Air måtte vi ta en tidlig kveld for å sove litt før turen til Bali søndag morgen, men Helle slapp jetlag så det gikk fint.
Utsikten fra stuen (Sorry, helsetrøye er en nødvendighet under skjorter her nede)Ritz-C er noe av det proffeste jeg har vært borti, og det feiret vi med dagens Herald Tribune (hang på døren) og tidenes inroom breakfast. Lørdagen gikk med til en total sightseeing av Singapore, noe heller ikke jeg hadde vært på før Helle kom. Vi var i Chinatown, Arab Quarter, Raffles, Little India, Boat Quay, Clarke Quay, Merlion, Orchard Rd og til slutt i overveldende Singapore Botanic Garden.
Posering foran turistattraksjon nr. 1: 8m (ooh..) høye Merlion. Av og til må skjorta gå
Posering foran turistattraksjon nr. 1: 8m (ooh..) høye Merlion. Av og til må skjorta gåfredag 3. august 2007
Full blogstopp: Helle kommer
Jepp, da var den store dagen her! Helle lander om et par timer, jeg er kjapt innom kontoret for å få gjort unna et par ting før jeg skal ut å hente henne på Changi Airport.
Kort fortalt er planen for besøket følgende: Først tre dager i Singapore, se byen (jeg har jo ikke vært turist her selv heller ennå..), spise gode middager og sole oss på Sentosa. Videre drar vi til Bali, for å lære Helle å bølgesurfe på klassiske Kuta Beach og se den historiske siden av øya. Derfra drar vi via Singapore til Rawa, en øy som visstnok skal være enda penere enn Tioman, for å tilbringe de siste fire dagene i en rolig hytte på stranden.
Tett program ja, men som dere vet er det jo slik jeg liker å reise, og Helle har bare ti dager her nede så litt må hun jo se. Det eneste hun går glipp av (?) er en skikkelig skitten storby a la Bangkok, men jeg har hørt mye om livet i Kuta downtown så litt mas skal vi klare å få med oss.
Tviler på at det blir så mye liv her på bloggen i mellomtiden, men jeg lover bilder og lang rapport så snart vi er tilbake. I mellomtiden anbefaler jeg å ta en titt innom Sharpbrains, jobbloggen til Andreas i San Francisco, spennende side om hjernetrim (Jørgen du kommer til å elske det). Han har også en veldig søt video (hihi) på youtube, verdt en titt, husk å rate den:
Kort fortalt er planen for besøket følgende: Først tre dager i Singapore, se byen (jeg har jo ikke vært turist her selv heller ennå..), spise gode middager og sole oss på Sentosa. Videre drar vi til Bali, for å lære Helle å bølgesurfe på klassiske Kuta Beach og se den historiske siden av øya. Derfra drar vi via Singapore til Rawa, en øy som visstnok skal være enda penere enn Tioman, for å tilbringe de siste fire dagene i en rolig hytte på stranden.
Tett program ja, men som dere vet er det jo slik jeg liker å reise, og Helle har bare ti dager her nede så litt må hun jo se. Det eneste hun går glipp av (?) er en skikkelig skitten storby a la Bangkok, men jeg har hørt mye om livet i Kuta downtown så litt mas skal vi klare å få med oss.
Tviler på at det blir så mye liv her på bloggen i mellomtiden, men jeg lover bilder og lang rapport så snart vi er tilbake. I mellomtiden anbefaler jeg å ta en titt innom Sharpbrains, jobbloggen til Andreas i San Francisco, spennende side om hjernetrim (Jørgen du kommer til å elske det). Han har også en veldig søt video (hihi) på youtube, verdt en titt, husk å rate den:
onsdag 25. juli 2007
Gründerskolen = kun fest og ferie?
Helle hadde en fin påpekning etter å ha fått lest gjennom bloggen min, som fikk meg til å lure på hva slags inntrykk summen av poster her kan gi..
Gründerskoleopphold i Singapore er et slit.
-vi jobber 09-17, 5 dager i uka
-man kan ikke lage middag på kjøkkenet hjemme, så man må ut å spise hver dag, noe som stjeler en time etter jobb hver dag
-for å dekke forbruket har jeg tatt grafiske småjobber ved siden av vanlig jobb
-vekselsvis to og tre kvelder i uka er det skole rett etter jobb, fra 18-21
-i tillegg må det trenes litt, og for oss B-mennesker må det skje etter jobb
-som levering til skolen må man skrive en komplett businessplan (oppskrift her)
-alt av fridager går med til 2-3 dagers ekspressferier, som tar mer energi enn det gir
-fordi vi er borte i helgene må utelivet i Singapore oppleves i løpet av ukedagene, noe som igjen fører til en del slitne dager på jobb
Oppsummeringen av sytet blir at det har vært lite tid til både å slappe av og hente seg inn, men humøret er på topp i en bra gjeng, og vi har gjort en god innsats for å nyte livet! Kjenner at kroppen trenger en hel sommerferie når jeg kommer hjem..
For å nevne det, så er Singapore et sted for lite annet enn jobbing. Opplevelsen hittil er at stedet er mystisk sjelløst, man merker forskjellen bare man nærmer seg grensen eller flyplassen. Dette fører til at jeg, og andre likesinnede (de lokale også) forlater Singapore så ofte som det lar seg gjøre. For å hjelpe har staten her bygget Sentosa, en falsk ferieøy rett utenfor Singapore. Der er det strender, klubber, golfbaner, hoteller og spa, og for å komme dit holder det å ta T-bane eller gondol. Nå må jeg innrømme at jeg ikke har rukket å komme meg dit ennå, min lille Singapore-oase (de to helgene jeg har vært her..) har vært sjømannskirken, men så snart jeg og Henrik blir kvitt Sentosa-curse'n vår skal vi prøve å få tid til å beøke øya. Denne helgen er jeg i Singapore, vi har avsluttende presentasjon av businessplan og en bursdagsfest (på Sentosa..) å tenke på denne helgen:)
Håper alt er bra med dere der hjemme!
Det høres ut som du gjør det du kan best der nede: nyter livet:)Så jeg tenkte at det var på tide med en post fra den andre delen av oppholdet, som kanskje har vært litt underkommunisert så langt. Det er bare så mye kjedelig å oppsummere mas og stress når jeg først blogger, så vi får skylde litt på det. -og det skal fortsette på samme måten, så dette er et unntak fra regelen..
Gründerskoleopphold i Singapore er et slit.
-vi jobber 09-17, 5 dager i uka
-man kan ikke lage middag på kjøkkenet hjemme, så man må ut å spise hver dag, noe som stjeler en time etter jobb hver dag
-for å dekke forbruket har jeg tatt grafiske småjobber ved siden av vanlig jobb
-vekselsvis to og tre kvelder i uka er det skole rett etter jobb, fra 18-21
-i tillegg må det trenes litt, og for oss B-mennesker må det skje etter jobb
-som levering til skolen må man skrive en komplett businessplan (oppskrift her)
-alt av fridager går med til 2-3 dagers ekspressferier, som tar mer energi enn det gir
-fordi vi er borte i helgene må utelivet i Singapore oppleves i løpet av ukedagene, noe som igjen fører til en del slitne dager på jobb
Oppsummeringen av sytet blir at det har vært lite tid til både å slappe av og hente seg inn, men humøret er på topp i en bra gjeng, og vi har gjort en god innsats for å nyte livet! Kjenner at kroppen trenger en hel sommerferie når jeg kommer hjem..
For å nevne det, så er Singapore et sted for lite annet enn jobbing. Opplevelsen hittil er at stedet er mystisk sjelløst, man merker forskjellen bare man nærmer seg grensen eller flyplassen. Dette fører til at jeg, og andre likesinnede (de lokale også) forlater Singapore så ofte som det lar seg gjøre. For å hjelpe har staten her bygget Sentosa, en falsk ferieøy rett utenfor Singapore. Der er det strender, klubber, golfbaner, hoteller og spa, og for å komme dit holder det å ta T-bane eller gondol. Nå må jeg innrømme at jeg ikke har rukket å komme meg dit ennå, min lille Singapore-oase (de to helgene jeg har vært her..) har vært sjømannskirken, men så snart jeg og Henrik blir kvitt Sentosa-curse'n vår skal vi prøve å få tid til å beøke øya. Denne helgen er jeg i Singapore, vi har avsluttende presentasjon av businessplan og en bursdagsfest (på Sentosa..) å tenke på denne helgen:)
Håper alt er bra med dere der hjemme!
tysdag 24. juli 2007
Oppskrift: Businessplan på 48 timer
Vi har hovedlevering på skolen onsdag kveld, en stykk komplett businessplan som skal presenteres på lørdag. Jeg har slått meg sammen med Axel, Petter, Henrik og Astrid for å utvikle en plan for CleverRest i Asia. CleverRest er firmaet jeg skrev plan på i Oslo sammen med Espen, Ali og Andreas, og som så langt har tatt oss til landsfinalen i Venture Cup høsten 2007.
CleverRest Norge
Jeg kan ærlig innrømme at forretningsplan kanskje ikke har vært pri 1 siste par ukene, og plutselig var tidsklemma her igjen. Under følger oppskriften:
Forretningsplan på 48 timer
Du trenger:
Et møterom (Marek låner ut)
Fleksibilitet (CleverRest Asia ble plutselig til CleverRest USA)
Næring (MacDonalds, kaffe, snus)
Fasiliteter (whiteboard, trådløst nett, lokale)
Kommunikasjon (MSN, mail, minnepinner, headphones, mobiler)
Hardware (fire og en halv datamaskin)
Personell (5 personer med dårlig humor og god fantasi)
Integrerte løsninger
Aircon (så det er frostrøyk i rommet)
Stooore tall (ind.øk-Axel)
En klovn (gjett hvem..)
Astrid, Petter, Henrik og Axel
Slik gjør du:
Kjøl ned møterommet til 10° ved hjelp av AC'en. Bland sammen alle ingrediensene, og etterfyll med næring ved behov. Etter 48 timer er planen ferdig, og blir tilsendt på mail.
Velbekomme!
CleverRest NorgeForretningsplan på 48 timer
Du trenger:
Et møterom (Marek låner ut)
Fleksibilitet (CleverRest Asia ble plutselig til CleverRest USA)
Næring (MacDonalds, kaffe, snus)
Fasiliteter (whiteboard, trådløst nett, lokale)
Kommunikasjon (MSN, mail, minnepinner, headphones, mobiler)
Hardware (fire og en halv datamaskin)
Personell (5 personer med dårlig humor og god fantasi)
Integrerte løsninger
Aircon (så det er frostrøyk i rommet)
Stooore tall (ind.øk-Axel)
En klovn (gjett hvem..)
Astrid, Petter, Henrik og AxelKjøl ned møterommet til 10° ved hjelp av AC'en. Bland sammen alle ingrediensene, og etterfyll med næring ved behov. Etter 48 timer er planen ferdig, og blir tilsendt på mail.
Velbekomme!
onsdag 18. juli 2007
Kambodsja
Fly laget for dverger, hyggelig befolkning, primitivt, tyver, sinnsyk trafikk, strand, øl, masete selgere, mer øl, bølger, stakkarslige expats og rismarker.Avreise fra Singapore til Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja. Billetter til 800 NOK med JetStar Air (!), som tydeligvis har fått dvergfly på billigsalg. Henrik og Petter hadde det verst, mens Axel og jeg overlevde sånn halvveis. Allerede før vi hadde kommet gjennom passkontrollen kom første bestikkelse av offentlige tjenestefolk, de tok en dollar (alt kan betales med US $ i Kambodsja) for å slippe oss inn i landet uten at vi hadde med passfoto til visumet. Forøvrig ny rekord i antallet papirer for å få visum, ikke mindre enn fire identiske skjemaer for visumet i tillegg til et til tollvesenet (Info som full personalia, siste og neste reisemål, nummeret fra boardingpasset som alle kaster, reiserute, tidligere reisemål, adresser, flightnummer, visumnummer osv på alle fem skjemaer)
Første natten bodde vi på et hyggelig med slitent hostel i Phnom Penh, byen minte mest om en stor og skitten landsby. På hostellet pådro vi oss en ensom tysker (Walter? Heinz?), som hang på som en klegg til utpå morgenkvisten. Petter var i Phnom Penh for fem år siden, så han tok oss med for å feste på Lake Side. Dit inviterte vi Astrid fra GS, som var i byen på rundereise med foreldrene. Hun og faren ble tilbudt så mye tjuvgods og dop på de 100 m fra taxien til Lake Side (skikkelig dodgy strøk) at han nesten ikke turte å gå fra henne. På vei hjem ble vi faktisk utsatt for en ”hit and run”, en liten gutt prøvde å rive mobilen ut av hendene på Astrid og la på sprang. Heldigvis er hun sterk i nevene, Petter tok opp jakten og fikk i det minste tak i sandalene til guttungen.
Henrik og Petter på shopping i Phnom PenhDagen etter dro vi ned til Sihanoukville, en liten ferieby sør i landet som er et populært reisemål for både lokale og backpackere. Vi tok en lokal buss de to timene fra Phnom Penh, en opplevelse i seg selv. På veien så vi faktisk flere scootere med fem personer, noe som overraskende slår rekorden fra Bintan (fire). Trafikken var så ekstrem at jeg ikke turte å se fremover, på et tidspunkt var vi en buss, en bil, en trailer og fire mopeder i bredden på landeveien, i 90 km/t. Imens krydde veien av håndtraller, traktorer og barn, i tillegg til frittgående okser, høns og en skokk med løsbikkjer. En mer morsom observasjon er at damene ikke sitter på skrevs over scooterne, men med begge bena på en side som en lady til hest. I frykt for å se fremover ble vi sittende å stirre ut av vinduene, det er vanskelig å beskrive hvor primitive kår det er i landet, men landsbygden fremsto utelukkende som et priærsamfunn.
Hører på deprimerende musikk og prøver å få med mest mulig av landsbygda vi suser forbiVel fremme (?) i Sihanoukville tok vi hver vår moped ned til stranden, også en tur som kunne fått et eget avsnitt. Der fant vi oss tre koselige hytter med nydelig utsikt, på et supert sted drevet av en nederlender. Han er en av mange vestlige "expats" som har strandet i Sihanoukville for å starte egne steder og leve ut drømmen om å være asiater og backpacker på livstid. Naturen i Sihanoukville er ingenting i forhold til Bintan eller Tioman, men stemningen, hyttene og lokalbefolkningen trakk opp til nok en ny rekord, tross i litt skiftende vær. Bare på de fem årene siden Petter var der sist hadde stedet blitt forvandlet fra en øde strand til en pulserende lysrekke med barer og hostels. Standarden var fortsatt ikke helt på topp, de mest populære stedene var de med best aggregater ettersom strømmen i byen forsvant med jevne mellomrom.
Axel og Henrik på vei fra buss til strand
Axel og Henrik på vei fra buss til strandAndre dagen i Sihanoukville møtte vi tilfeldigvis en svensk kompis fra Singapore, Morten, på stranden. Så liten er verden, han var på tur med lillebroren og skulle til og med fly tilbake med samme fly som oss. De tre neste dagene ble tilbragt i ekstrem avslapning på stranden og på verandaen foran bungalowen, jeg gikk to hele dager uten å vite hva klokken var og uten å sjekke mail, ny personlig rekord for min del.
For å rekke morgenflyet tilbake til Singapore måtte vi ta den siste natten i Phnom Penh, kloke av skade praiet vi en bil som kjørte oss hele veien for sjokkerende 35 $. Tilbake i PP fikk vi overload av mas, mennesker og masete Tuk-tuk sjåfører, den 10 gangen noen vi spurte ikke visste hvor Raffles Hotel lå (som å spørre etter Grand Hotel i Oslo) var Petter veldig nærme å miste det, mens jeg tok meg selv i å bjeffe til en solbrilleselger.. Etter mye om og men endte vi på World Star Hotel, et skikkelig kommunistrede/massasjeinstitutt anbefalt av Morten. Siste kvelden gikk med til å utforske byen, spise en luksuriøs treretter (50 $ for seks personer) og restituere etter oppholdet.
Ikke før vi var på flyet på vei hjem gikk det opp for oss hvor uproblematisk hele turen hadde vært. Vi ble ikke ranet, svindlet (nevneverdig), banket opp, vi mistet ikke pass, fly eller buss, ble ikke bitt av løshunder eller andre ting man må regne med på slike turer. Og så vidt vi vet ble ingen syke, malariaingorante Petter er ikke helt i form etter over 50 myggestikk så vi er fortsatt litt bekymret for det. Har ikke vent meg til å ha kamera igjen, så desverre er kun en brøkdel av turen dokumentert. Bildene er i hodene våre, masse gode opplevelser og et svært godt inntrykk av et land og en befolkning som har mye å stri med.
torsdag 12. juli 2007
One Night In Bangkok
Jørgen har som dere vet reist rundt i Asia i en måned (blogg fra turen hans), med Singapore som utgangspunkt og Bangkok som endestasjon. "Slik det har begynt skal det også ende", så jeg bestemte meg for å reise til Bangkok og være med Jørgen siste natten hans i Asia.
Reisen til gikk overraskende bra, i hvertfall i forhold til returen. Litt rart å gå av bussen midt i Bangkok, og der sitter min norske venn og venter på meg. Vi tok inn på et pill råttent hotell på Khao San Road (eller "kaos 'n road"), backpackergaten i Bangkok. Et kott av et rom med akkurat plass til to "senger", vi sparte 90 bath (=16 NOK) på å droppe varmtvannet og AC. Som resten av byen var Khao San Road ubeskrivelig levende, og så full av rastahvitinger med to ryggsekker, sandaler, piratbukser og morsomme tskjorter at jeg nesten ble vant til klisjeen.
Ettermiddagen gikk med til å utforske byen, se på elektronikk, krangle med grådige taxisjåfører, snuble over bekjente fra Jørgens tur og få sydd en dress, to vester og to skjorter hver (1200 NOK m slips og lommetørkler). For en spennende og ikke minst levende by, kjedelige rene Singapore blir som Frogner i forhold.
Den påfølgende kvelden skal jeg ikke skrive så mye om, det finnes ingen bilder (Jørgen ble frastjålet kameraet og sandalene mens han sov på stranden og mitt gikk i gulvet på lørdag) eller bevis men det var ekstremt.
Dagen etter var det tidlig opp for å prøve dressene for finjusteringer hos skredderen, og videre for å handle elektronikk. Begge fikk kjøpt kamera, minnekort og minnepinne, og jeg kjøpte meg i tillegg en ekstern uknuselig 120G harddisc. Begge lesset selvfølgelig på seg en hel haug med annen drit på veien, med en totaltkostnad på ca 100 NOK. Dressene ble omsider veldig bra, etter 3 runder med justeringer. Alle sier at det er idiotisk å kjøpe dresser hos ukjent skredder på todagers tur, så vi får se om vi er like happy når vi skal begynne å bruke dem.. Bilder av dressene med de nye kameraene tenkte vi selvfølgelig ikke på, men her er det ene bildet vi tok:
Balder, Jørgen på hovedgaten
Det viste seg at vi hadde matchet reisene våre litt feil, slik at jeg hadde en natt i Bangkok etter Jørgen dro i 20.00-tiden. Flybussen jeg kjøpte billetter til gikk kl 0500 morgenen etter, så planen var å ta en tidlig kveld og få sovet ut litt. Planen skar seg 100% da jeg fikk et "tre for en"-tilbud på Tiger øl og ble kjent med seks 21 år gamle hooligans (fra Manchester...). De av dere som har fantasi nok kan jo prøve å se for dere meg danse til Drum 'n Bass (britenes favoritt) det med de erfarne knipserne. De hadde vært i Bangkok en god stund, så jeg fikk en veldig god omvisning på de mer lokale underground klubbene i byen, en svært god (og mye billigere) opplevelse. Eneste bildet mitt fra kvelden er mobilfotoet under, tatt på Khao San Road der vi møtte en elefantunge på luftetur:
Khao San Road, elefantungen en nesten synlig nederst på bildet. To hooligan-kompiser, en med skaut og en med hvit singlet.
Reisen til gikk overraskende bra, i hvertfall i forhold til returen. Litt rart å gå av bussen midt i Bangkok, og der sitter min norske venn og venter på meg. Vi tok inn på et pill råttent hotell på Khao San Road (eller "kaos 'n road"), backpackergaten i Bangkok. Et kott av et rom med akkurat plass til to "senger", vi sparte 90 bath (=16 NOK) på å droppe varmtvannet og AC. Som resten av byen var Khao San Road ubeskrivelig levende, og så full av rastahvitinger med to ryggsekker, sandaler, piratbukser og morsomme tskjorter at jeg nesten ble vant til klisjeen.
Ettermiddagen gikk med til å utforske byen, se på elektronikk, krangle med grådige taxisjåfører, snuble over bekjente fra Jørgens tur og få sydd en dress, to vester og to skjorter hver (1200 NOK m slips og lommetørkler). For en spennende og ikke minst levende by, kjedelige rene Singapore blir som Frogner i forhold.
Den påfølgende kvelden skal jeg ikke skrive så mye om, det finnes ingen bilder (Jørgen ble frastjålet kameraet og sandalene mens han sov på stranden og mitt gikk i gulvet på lørdag) eller bevis men det var ekstremt.
Dagen etter var det tidlig opp for å prøve dressene for finjusteringer hos skredderen, og videre for å handle elektronikk. Begge fikk kjøpt kamera, minnekort og minnepinne, og jeg kjøpte meg i tillegg en ekstern uknuselig 120G harddisc. Begge lesset selvfølgelig på seg en hel haug med annen drit på veien, med en totaltkostnad på ca 100 NOK. Dressene ble omsider veldig bra, etter 3 runder med justeringer. Alle sier at det er idiotisk å kjøpe dresser hos ukjent skredder på todagers tur, så vi får se om vi er like happy når vi skal begynne å bruke dem.. Bilder av dressene med de nye kameraene tenkte vi selvfølgelig ikke på, men her er det ene bildet vi tok:
Balder, Jørgen på hovedgatenDet viste seg at vi hadde matchet reisene våre litt feil, slik at jeg hadde en natt i Bangkok etter Jørgen dro i 20.00-tiden. Flybussen jeg kjøpte billetter til gikk kl 0500 morgenen etter, så planen var å ta en tidlig kveld og få sovet ut litt. Planen skar seg 100% da jeg fikk et "tre for en"-tilbud på Tiger øl og ble kjent med seks 21 år gamle hooligans (fra Manchester...). De av dere som har fantasi nok kan jo prøve å se for dere meg danse til Drum 'n Bass (britenes favoritt) det med de erfarne knipserne. De hadde vært i Bangkok en god stund, så jeg fikk en veldig god omvisning på de mer lokale underground klubbene i byen, en svært god (og mye billigere) opplevelse. Eneste bildet mitt fra kvelden er mobilfotoet under, tatt på Khao San Road der vi møtte en elefantunge på luftetur:
Khao San Road, elefantungen en nesten synlig nederst på bildet. To hooligan-kompiser, en med skaut og en med hvit singlet.Kvelden endte veldig plutselig, da jeg på vei inn i taxi til nok en klubb oppdaget at klokken var 0443. Jeg måtte kaste ut de resterende 3 britene av bilen, og betale sjåføren trippelt for å kjøre rally til hotellet for å pakke tingene mine. Derifra var det springmarsj til bussen, som jeg rakk med en hårsbredd.
Turen hjem ble deretter, totalt 2 timer søvn på buss og fly, de som tror det er dårlig plass på norske lavprisfly bør prøve lavprisfly innredet for asiatere. Vel tilbake jeg dro rett på jobb og derifra til legen for å dytte i meg vaksiner før Kambodsja. Totalt sett en rimelig brutal slutt på turen, men jeg fikk med meg alle tingene mine og opplevelser tilsvarende et par uker så alt i alt en helt suveren tur.
Turen hjem ble deretter, totalt 2 timer søvn på buss og fly, de som tror det er dårlig plass på norske lavprisfly bør prøve lavprisfly innredet for asiatere. Vel tilbake jeg dro rett på jobb og derifra til legen for å dytte i meg vaksiner før Kambodsja. Totalt sett en rimelig brutal slutt på turen, men jeg fikk med meg alle tingene mine og opplevelser tilsvarende et par uker så alt i alt en helt suveren tur.
søndag 8. juli 2007
En uke med observasjoner
Fredag (29.juni)
+Får være med i lab'en for å se på arbeidet med proof of concept på nanoTrek®
+Får på fin heldekkende labdrakt og må gjennom 3 hygienesluser, føler meg proff
+Drikker fredagsøl på kontoret med polakken Piotr, som har en super humor
Lørdag
+Får jobbet (!)
+Spiller uendelig varm fotball
-Kameraet mitt tar et endelig farvel på nachspiel
Søndag
+Er på gla'filmen Tranformers, og får et nytt forbilde: Optimus Prime
Mandag
-Får klage fra HC om at jeg har for lite å gjøre siden jeg poster så mye på bloggen
+Får visittkort hos Quantum PI
Tirsdag
+Helle har bursdag, får kort og opphold i Singapore
+Lars har bursdag, får kokebok, frokost(?) og tidenes heseste bursdagsang på sengen
-Får semesterkarakter, blir bitter på Nina B
+Rapporterer kameraskaden til Europeiske
+Lager en fantastisk norsk 3retters trøstemiddag med Axel, Petter og Astrid i fin lånt leilighet
Onsdag
+Bestiller tur til Bangkok for å møte Jørgen
-Bruker 23 min på en 4000m på bane (ikke akkurat befalsskoletid)
Torsdag
-Får mail om at kameraet ikke erstattes ettersom skaden defineres som et "hendig uhell". Blir bitter på Europeiske
+Bestiller tur til Kambodsja med Axel, Petter og Henrik
Fredag
+Ali har bursdag, får epost
-Tar en rekke vaksiner for reisene, og får noen malariapiller som har så mange mentale bivirkninger (hallusinasjoner, mareritt sovende og våken, depresjoner osv) at jeg har sendt mail til Arne
+Har første interessante dag på skolen
-Gir vaksine til en kakerlakk på størrelse med mobilen min (hos Kristian & Co), så nå må vi bytte insektsspray
+Får være med i lab'en for å se på arbeidet med proof of concept på nanoTrek®
+Får på fin heldekkende labdrakt og må gjennom 3 hygienesluser, føler meg proff
+Drikker fredagsøl på kontoret med polakken Piotr, som har en super humor
Lørdag
+Får jobbet (!)
+Spiller uendelig varm fotball
-Kameraet mitt tar et endelig farvel på nachspiel
Søndag
+Er på gla'filmen Tranformers, og får et nytt forbilde: Optimus Prime
Mandag
-Får klage fra HC om at jeg har for lite å gjøre siden jeg poster så mye på bloggen
+Får visittkort hos Quantum PI
Tirsdag
+Helle har bursdag, får kort og opphold i Singapore
+Lars har bursdag, får kokebok, frokost(?) og tidenes heseste bursdagsang på sengen
-Får semesterkarakter, blir bitter på Nina B
+Rapporterer kameraskaden til Europeiske
+Lager en fantastisk norsk 3retters trøstemiddag med Axel, Petter og Astrid i fin lånt leilighet
Onsdag
+Bestiller tur til Bangkok for å møte Jørgen
-Bruker 23 min på en 4000m på bane (ikke akkurat befalsskoletid)
Torsdag
-Får mail om at kameraet ikke erstattes ettersom skaden defineres som et "hendig uhell". Blir bitter på Europeiske
+Bestiller tur til Kambodsja med Axel, Petter og Henrik
Fredag
+Ali har bursdag, får epost
-Tar en rekke vaksiner for reisene, og får noen malariapiller som har så mange mentale bivirkninger (hallusinasjoner, mareritt sovende og våken, depresjoner osv) at jeg har sendt mail til Arne
+Har første interessante dag på skolen
-Gir vaksine til en kakerlakk på størrelse med mobilen min (hos Kristian & Co), så nå må vi bytte insektsspray
måndag 2. juli 2007
Helg i Singapore
Endelig (?) fikk jeg en litt rolig helg i Singapore, etter bare en måneds opphold! Har vært så mye jobbing at vi har forlatt øya så fort vi har hatt noe tid til overs, eller ligget i fosterstilling hele helgen. Har ikke engang kommet meg til Sentosa ennå, men det er søndagsplanen nå til helgen.
Fredag kveld var det undervisning som vanlig, fortsatt helt formålsløst og regelrett bortkastet tid. Får heldigvis jobbet mens jeg sitter der, men er *litt* usikker på om det er verdt 30.000 kr for kurset. Etter skolen tok vi en rolig kveld med et par pils i kåken, nesten for mye stress bare det etter en lang uke.
Lørdag var det soling, bading, risengrynsgrøt og jobbing (trådløst nett) på sjømannskirken, som rett og slett har et fantastisk godt tilbud til nordmenn her nede.
Bassenget på sjømannskirken, kirken i bagrunnen. Helt til høyre skimtes en badeball og noen av de uendelig mange container-kranene rundt øya
Etterpå var det oldboysfotball med andre nordmenn på et jorde rett ved kirken, jeg og Henrik representerte GS. Helt suverent det varmeste jeg har vært med på, to runder på halv bane i stekende sol og 100% luftfuktighet. Litt som å løpe i ring i en badstue i halvannen time, uten mulighet til å gå UT av badstuen når man er utslitt. Dere kan jo prøve det på Brekkestø..
Etter fotballen dro vi på Velvet Underground med en gjeng lokale som vi ble kjent med på Ministry of Sound for to helger siden. Kvelden kunne fått en egen bloggpost, i korte trekk:
Kristian og Henrik på Cold Class, 18 slike sittegrupper per sal
Fredag kveld var det undervisning som vanlig, fortsatt helt formålsløst og regelrett bortkastet tid. Får heldigvis jobbet mens jeg sitter der, men er *litt* usikker på om det er verdt 30.000 kr for kurset. Etter skolen tok vi en rolig kveld med et par pils i kåken, nesten for mye stress bare det etter en lang uke.
Lørdag var det soling, bading, risengrynsgrøt og jobbing (trådløst nett) på sjømannskirken, som rett og slett har et fantastisk godt tilbud til nordmenn her nede.
Bassenget på sjømannskirken, kirken i bagrunnen. Helt til høyre skimtes en badeball og noen av de uendelig mange container-kranene rundt øyaEtterpå var det oldboysfotball med andre nordmenn på et jorde rett ved kirken, jeg og Henrik representerte GS. Helt suverent det varmeste jeg har vært med på, to runder på halv bane i stekende sol og 100% luftfuktighet. Litt som å løpe i ring i en badstue i halvannen time, uten mulighet til å gå UT av badstuen når man er utslitt. Dere kan jo prøve det på Brekkestø..
Etter fotballen dro vi på Velvet Underground med en gjeng lokale som vi ble kjent med på Ministry of Sound for to helger siden. Kvelden kunne fått en egen bloggpost, i korte trekk:
- fikk bord og slapp kø på Velvet etter at manageren vår ringte på forhånd og fortalte dem at vi var det tyske (?!) boybandet Waterfall
- danset til 90talls dance med urytmiske asiatere, nå vet jeg hvordan afrikanere føler seg på dansegulvet i Norge
- ble sjenket av en liten tamil med tre mugger brunsprit(all sprit serveres i mugger)
- hadde en voldelig slap-contest som utarter seg og nesten fikk oss kastet ut fra Zouk
- sistemann ut av Velvet sammen med en sveiseblind Axel
- krangler med en hel MacDonalds om hvorvidt de kan kalle seg en MacDonalds dersom de ikke serverer annet enn "frokost" mellom kl 04 og 11, hvorpå **** vifter med en 10$ (40 kr) og truer med å kjøpe hele sjappa for å lage seg en BigMac
Kristian og Henrik på Cold Class, 18 slike sittegrupper per salsøndag 1. juli 2007
Helle kommer!
Hurra! Da har Helle klart å skaffe seg billetter for å komme og besøke meg, beste nyheten jeg kunne fått:) Har gått med bildet under som bakgrunn på mobilen, ikke særlig savntaktisk mtp at Helle har vært på Brekkestø med foreldrene, farmor, Ninon og de nydelige små barna siste ukene.. Men nå ordner det seg ja, ankomst 3. august og ti dager opphold, så da er det bare å begynne å telle ned.
Gratulerer med dagen elskede, håper Paris er bra!
Meg og Helle, Brekkestø sommeren 2006 (foto: Ninon)
Gratulerer med dagen elskede, håper Paris er bra!
Meg og Helle, Brekkestø sommeren 2006 (foto: Ninon)tysdag 26. juni 2007
Tioman Island
Betraktninger fra Tioman
Endelig en ny reise bort fra singapore-hverdagen! Axel, Henrik, Lars, Petter, Kristian (el. Henrik..) og jeg hadde fått nok av SP og trengte litt strandliv. Valget falt på øyen Tioman på østkysten av Malaysia, en jungeløy med kritthvite strender og unike dykke/snorklemuligheter. Øyen ble kåret til verdens tredje peneste øy av Time Magazine på 70 tallet, men jeg tror jaggu den hører hjemme på den listen fortsatt.
Pulau Tioman Island
Grunnet litt trøbbel med magen min valgte jeg og Axel å fly fredag formiddag, resten av gutta tok minibuss i 3 timer og båt i 2 senere på dagen. En halvtime før taxien vår kom lå jeg i sengen i en tilstand som hadde bekymret selv dr. Arne, så den påfølgende halvtimen med taxirally, 40 min på en Dash 7 (uten toalett) og 30 min i åpen taxibåt var rimelig tøffe tak for meg og magen min. Takk til reiseleder Axel for sympati.
Innflyvningen på øya er en av verdens mest spektakulære, min overraskende rolige kommentar "dette går jo f*** ikke" kom akkurat i det piloten fikk opp nesen på flyet så hjulene traff bakken i steden. Følelsen satt i en stund, så da vi endelig var fremme på Salang Pusaka Resort tok vi resten av dagen horisontalt på Salang Beach. Resorten hadde en ekstremt bra sjømat-restaurant, der man pekte seg ut fersk sjømat fra dagens fangst som så ble mesterlig grillet. 30 kr for noe av den beste sjømaten jeg har spist.
Fredag kveld var svensk midtsommer, men selv om øya var full av svensker var det ingen blomsterstolper på stranden. Axel viste fremragende svenskkunnskaper, og vi skaffet oss gode tips til de neste dagene iløpet av natten. De fire andre gutta mistet siste ferge til Tioman og måtte overnatte i et kott i havnebyen Mersing (forsåvidt en historie for seg selv), så de ankom ikke før kl 12 dagen etter. Også lørdagen gikk med på stranden på Salang, med lette innslag av snorkling rundt stranden. Øya har et yrende dyreliv, vi så blant annet aper, havørn, flaggermus, varaner og israelske paramilitære snipere som var på OP.
"Lagunen" bak stranden var tett befolket av 1,5 m lange varaner
Vi fikk også bli med i en malaysisk bande som var i Salang på ferie. Bandelederen, TK, er en kjent undergrunnsfighter i Malaysia, og resorten vi var på er et av mange foretak i landet som er under hans "beskyttelse". Det førte til gratis drikke, vannpiper og billigere overnatting, for ikke å nevne to veldig minneverdige kvelder med gjengen hans. Så nå har vi gode kontakter på øya, og tilbud om personlige livvakter når(?) vi besøker dem i Kuala Lumpur.
Fra v: Petter, NK, meg, TKs livvakt, Lars,
posing Axel, TK, lokal kjøpt purk, modell Henrik
Lørdagen leide vi taxibåt som vi tok på en 6 timers tur rundt øya. Et utsøkt valg (tross i mye bølger) som ga oss et bra overblikk over hvor vakker øya faktisk er. Blant stoppene underveis var en tur i jungelen og snorkling på korallrev.
Boybandet Waterfall, albumcover på "Back to the Jungle"
Malaysia er en stor eksportør av akvariefisk, så korallrevet svarte til forventingene. Av kjentfolk møtte jeg en sulten barracuda, en liten stingray og hele gjengen fra Nemo. Ikke noe andregradsforbrenning denne gangen, men ikke langt i fra.
Søndagskvelden ble også tilbrakt sammen med banden, så pisregnet på mandagen ble tilbragt bedagelig under en parasoll på stranden før båt og minibuss tilbake til Singapore. Alt i alt en lite avslappende men ekstremt vellykket helg!
- norske flaggermus er små
- Axel kan ikke lese engelsk i parenteser (stupid)
- mye øgler=lite mygg
- muslimer misliker katter, men kan ikke drepe dem
- aper stjeler som ravner
- AC forkjølelse er en type forkjølelse man får selv på jungeløyer
- Lars er redd for katter
- på enkelte fly er toaletter nedprioritert
- hvis du blir angrepet av en fisk, ta det seriøst
- "waterproof" betyr ikke at solkremen tåler vann
- Balder har gekko-hender
- sankthansbål er upopulære i Malaysia
- Israelske styrker er over alt, også i jungelen på Tioman
- malay lagoon=stor sølepytt
Endelig en ny reise bort fra singapore-hverdagen! Axel, Henrik, Lars, Petter, Kristian (el. Henrik..) og jeg hadde fått nok av SP og trengte litt strandliv. Valget falt på øyen Tioman på østkysten av Malaysia, en jungeløy med kritthvite strender og unike dykke/snorklemuligheter. Øyen ble kåret til verdens tredje peneste øy av Time Magazine på 70 tallet, men jeg tror jaggu den hører hjemme på den listen fortsatt.
Pulau Tioman IslandGrunnet litt trøbbel med magen min valgte jeg og Axel å fly fredag formiddag, resten av gutta tok minibuss i 3 timer og båt i 2 senere på dagen. En halvtime før taxien vår kom lå jeg i sengen i en tilstand som hadde bekymret selv dr. Arne, så den påfølgende halvtimen med taxirally, 40 min på en Dash 7 (uten toalett) og 30 min i åpen taxibåt var rimelig tøffe tak for meg og magen min. Takk til reiseleder Axel for sympati.
Innflyvningen på øya er en av verdens mest spektakulære, min overraskende rolige kommentar "dette går jo f*** ikke" kom akkurat i det piloten fikk opp nesen på flyet så hjulene traff bakken i steden. Følelsen satt i en stund, så da vi endelig var fremme på Salang Pusaka Resort tok vi resten av dagen horisontalt på Salang Beach. Resorten hadde en ekstremt bra sjømat-restaurant, der man pekte seg ut fersk sjømat fra dagens fangst som så ble mesterlig grillet. 30 kr for noe av den beste sjømaten jeg har spist.
Fredag kveld var svensk midtsommer, men selv om øya var full av svensker var det ingen blomsterstolper på stranden. Axel viste fremragende svenskkunnskaper, og vi skaffet oss gode tips til de neste dagene iløpet av natten. De fire andre gutta mistet siste ferge til Tioman og måtte overnatte i et kott i havnebyen Mersing (forsåvidt en historie for seg selv), så de ankom ikke før kl 12 dagen etter. Også lørdagen gikk med på stranden på Salang, med lette innslag av snorkling rundt stranden. Øya har et yrende dyreliv, vi så blant annet aper, havørn, flaggermus, varaner og israelske paramilitære snipere som var på OP.
"Lagunen" bak stranden var tett befolket av 1,5 m lange varanerVi fikk også bli med i en malaysisk bande som var i Salang på ferie. Bandelederen, TK, er en kjent undergrunnsfighter i Malaysia, og resorten vi var på er et av mange foretak i landet som er under hans "beskyttelse". Det førte til gratis drikke, vannpiper og billigere overnatting, for ikke å nevne to veldig minneverdige kvelder med gjengen hans. Så nå har vi gode kontakter på øya, og tilbud om personlige livvakter når(?) vi besøker dem i Kuala Lumpur.
Fra v: Petter, NK, meg, TKs livvakt, Lars,posing Axel, TK, lokal kjøpt purk, modell Henrik
Lørdagen leide vi taxibåt som vi tok på en 6 timers tur rundt øya. Et utsøkt valg (tross i mye bølger) som ga oss et bra overblikk over hvor vakker øya faktisk er. Blant stoppene underveis var en tur i jungelen og snorkling på korallrev.
Boybandet Waterfall, albumcover på "Back to the Jungle"Malaysia er en stor eksportør av akvariefisk, så korallrevet svarte til forventingene. Av kjentfolk møtte jeg en sulten barracuda, en liten stingray og hele gjengen fra Nemo. Ikke noe andregradsforbrenning denne gangen, men ikke langt i fra.
Søndagskvelden ble også tilbrakt sammen med banden, så pisregnet på mandagen ble tilbragt bedagelig under en parasoll på stranden før båt og minibuss tilbake til Singapore. Alt i alt en lite avslappende men ekstremt vellykket helg!
torsdag 21. juni 2007
Første skoledag
Onsdag 20. juni var til alles store glede første skoledag. I tillegg til internship (40 timer i uka) skal vi ha undervisning ved NUS to kvelder per uke (6 timer i uka). Kurset er bestått/ikke bestått, og levering er en business plan med revenue på minst 50mill $ på fem år..
Foreleser er en rimelig cocky amerikaner, men han har med seg en hyggelig yngre lokal kar som assistent. Klassen består av over 50 studenter: oss 20 fra Norge, over 30 fra over alt i Asia, og en enslig russer som Villu tar seg av (han lærte russisk på skolen i Estland). Første dag var introduksjon og lage grupper, men planen videre er ekstremt intensiv. Vi har allerede et prosjekt vi skal jobbe med, så gruppen min formet på forhånd: Axel (industriell øk., NTNU), Petter(juss, UiBergen), Astrid(business adm., NHH), Henrik(økonomisk historie, UiOslo), og meg(industridesign, AHO). Veldig fin gruppe, selve prosjektet kommer det mer om senere.
Virker som et veldig bra kurs så langt, men de har klart å legge forelesninger på FREDAGER fra 18-21, noe som legger en effektiv demper på mulighetene for helgeutflukter. Vi har gått i gang med å få det endret nå, så vi får bare krysse fingrene for at vi får det gjennom.
Fikk desverre ikke tatt noe "første skoledag"-bilde..
Foreleser er en rimelig cocky amerikaner, men han har med seg en hyggelig yngre lokal kar som assistent. Klassen består av over 50 studenter: oss 20 fra Norge, over 30 fra over alt i Asia, og en enslig russer som Villu tar seg av (han lærte russisk på skolen i Estland). Første dag var introduksjon og lage grupper, men planen videre er ekstremt intensiv. Vi har allerede et prosjekt vi skal jobbe med, så gruppen min formet på forhånd: Axel (industriell øk., NTNU), Petter(juss, UiBergen), Astrid(business adm., NHH), Henrik(økonomisk historie, UiOslo), og meg(industridesign, AHO). Veldig fin gruppe, selve prosjektet kommer det mer om senere.
Virker som et veldig bra kurs så langt, men de har klart å legge forelesninger på FREDAGER fra 18-21, noe som legger en effektiv demper på mulighetene for helgeutflukter. Vi har gått i gang med å få det endret nå, så vi får bare krysse fingrene for at vi får det gjennom.
Fikk desverre ikke tatt noe "første skoledag"-bilde..
tysdag 19. juni 2007
Track Jørgen
Regner med at de fleste av dere kjenner min gode venn og reisepartner (Russland, Østerrike, Spania, NestenMarokko, USA, Singapore) Jørgen. Nå er han som sagt på rundreise i Asia en måned, og har vært innom meg en gang så langt. Han skriver en fin og utfyllende blogg om sin reise, den er å finne her.
Har fortvilt prøvd å reise å møte ham, men har kun lørdag og søndag fri ennå, så det har vært litt vanskelig så langt. I tillegg er det "fellesferie" her nå, så alt av fly, tog og båter til Singapore er stappfulle. Så imens jeg skriver kjedelige kontor-posten neste tre dagene kan dere tracke Jørgens spennende reise!
Har fortvilt prøvd å reise å møte ham, men har kun lørdag og søndag fri ennå, så det har vært litt vanskelig så langt. I tillegg er det "fellesferie" her nå, så alt av fly, tog og båter til Singapore er stappfulle. Så imens jeg skriver kjedelige kontor-posten neste tre dagene kan dere tracke Jørgens spennende reise!
fredag 15. juni 2007
Balder i Karaokehelvetet
Tro det eller ei, i går var vi ute og sang karaoke. Ragnhild hadde bursdag, så hele gjengen var ute og spiste middag på en (fin) indisk restaurant. Etter hvert som folk falt fra utover kvelden, ble det klart for Petter, Torkjel, Villu og meg at karaokenach var eneste alternativ etter 0100. Det er det store tidsfordrivet for de innfødte, eneste andre unnskyldningen jeg har er at man får et eget rom uten fremmede. Lite kott med sorte skinnsofaer, synd jeg ikke har bilde av oss fire gutta som står alene og synger YMCA.
Duett med tenoren Petter, The Beach Boys Surfer Girl
Duett med tenoren Petter, The Beach Boys Surfer GirlJobben min
Fredag ettermiddag, sjefen har gått og jeg og Villu sitter og sløver med dagens siste oppgaver. Begge var ute og sang karaoke til kl 0430 i natt, så det har vært litt tøffe tak i dag.
Firmaet jeg jobber for heter altså Quantum Precision Instruments, forkortet Quantum-π (smart eller hva?). Firmaet er en av veldig mange gründerbedrifter innenfor nanoteknologi, som er det hippeste innen materialteknologi siste par år. Quantum bærer fortsatt preg av å være en skikkelig oppstartsbedrift, selv om de har holdt på siden 99, men det gir mer rom for å bidra. Jeg jobber sammen med Villu, en norsk-estlands ingeniør type mikroelektronisk fra GS. Firmaet ellers består av to polsk-australsk-singaporianere, Marek som er gründer og Dr. i nano-et-eller-annet, og Pjotr som er ingeniør.
Første dag var onsdag, under et veldig bittert slag steinsaksogpapir (best av én, uten tvungen sakseåpning) tapte jeg den gode plassen til Villu og har havnet i et lite hjørne bak døren. I samme slengen ble jeg også kaffegutt.
En vanlig dag hos Quantum, Villu (sniken) til venstre
Vi har blitt veldig godt mottatt, og det virker som de er oppriktig glade for at vi skal være her å jobbe med dem. Det er fin og uhøytidlig stemning, så dress har blitt skiftet med sandaler og jeans. Jeg har klart å karre til meg en kjempe whiteboard, så skal prøve å venne meg til å være kreativ i stort format på liten plass.
Bøttekottet mitt, min store trøst whiteboarden til venstre
På arbeidslisten min nå står følgende:
Firmaet jeg jobber for heter altså Quantum Precision Instruments, forkortet Quantum-π (smart eller hva?). Firmaet er en av veldig mange gründerbedrifter innenfor nanoteknologi, som er det hippeste innen materialteknologi siste par år. Quantum bærer fortsatt preg av å være en skikkelig oppstartsbedrift, selv om de har holdt på siden 99, men det gir mer rom for å bidra. Jeg jobber sammen med Villu, en norsk-estlands ingeniør type mikroelektronisk fra GS. Firmaet ellers består av to polsk-australsk-singaporianere, Marek som er gründer og Dr. i nano-et-eller-annet, og Pjotr som er ingeniør.
Første dag var onsdag, under et veldig bittert slag steinsaksogpapir (best av én, uten tvungen sakseåpning) tapte jeg den gode plassen til Villu og har havnet i et lite hjørne bak døren. I samme slengen ble jeg også kaffegutt.
En vanlig dag hos Quantum, Villu (sniken) til venstreVi har blitt veldig godt mottatt, og det virker som de er oppriktig glade for at vi skal være her å jobbe med dem. Det er fin og uhøytidlig stemning, så dress har blitt skiftet med sandaler og jeans. Jeg har klart å karre til meg en kjempe whiteboard, så skal prøve å venne meg til å være kreativ i stort format på liten plass.
Bøttekottet mitt, min store trøst whiteboarden til venstre- Lage firmaprofil (ikkeeksisterende i 8 år, kun en 150x150 bitmap-logo)
- Lese, lære og forstå kjernepatentene
- Skissere nye bruksmåter og anvendelse av eksisterende patenter
- Forstå tre nye patentsøknader, og så tegne vedleggene(helst i den rekkefølgen)
- 3D aminasjoner av patenterte prinsipper
- Prøve å få orden på trademarkene firmaet har
- Pusse opp hjemmesiden (trengs)
onsdag 13. juni 2007
Jørgen i Singapore
Jørgen, min trofaste reisekamerat, kom til Singapore samtidig som oss mandag kveld. Han har nesten en måned i Asia, og starter i Singapore uten en eneste konkret plan. Mandag kveld gikk vi ut og spiste med Axel og Henrik, etter et lite Skyy-vors hos oss.
Sa noen varmt?
Dagen derpå gikk med til trasking i byen med Petter, Torkjel og Lars, mesteparten av den på en enorm bokhandel og i Little India. Der fant vi Sim Lim, et Oslo City kun fylt med elektronikk, som opptok resten av dagen.
Sim Lim Square
Rolig men sen kveld, første jobbedag onsdag kl 0900.
Sa noen varmt?
Sim Lim SquareBintan - Mana Mana Beach Resort
Mana Mana var akkurat slik det høres ut, billige ferdighytter (med AC) et par minutter unna stranden. Overgangen var enorm, her var det klubb med DJ, vannscootere på stranden og -tenk- andre turister. Allerede i resepsjonen møtte vi helt tilfeldig en gjeng fra gründerskolen, som hadde vært der en dag allerede. Fint å få en dusj og sove uten støy og intens varme, men uendelig langt fra opplevelsen fra Shady Shack.
Frokost mandag var klassisk hotellbuffet, og dagen gikk med under palmene med Ragnhilds 50 faktor på min noe brente rygg. Jeg var allikevel heldig i forhold til Henrik og Anders, som hadde kokt hummer-konkurranse. Bildet i denne posten er faktisk fra Mana Mana Beach, så jeg tror de har bedre kamera enn meg (fra motsatt side av stranden):
Lenge leve skyggen
Frokost mandag var klassisk hotellbuffet, og dagen gikk med under palmene med Ragnhilds 50 faktor på min noe brente rygg. Jeg var allikevel heldig i forhold til Henrik og Anders, som hadde kokt hummer-konkurranse. Bildet i denne posten er faktisk fra Mana Mana Beach, så jeg tror de har bedre kamera enn meg (fra motsatt side av stranden):
Lenge leve skyggenTo dager på stranden er mer enn nok for både meg og Henrik, så mandag kveld fulgte vi etter Axel tilbake til Singapore. Nok japanere med vannleker for en stund..
Abonner på:
Innlegg (Atom)