Helle og Balder på Bali

Bali? Her kreves det noen forklaringer. Det har seg slik at jeg har klønet litt rundt på surfebrett i livet mitt, og Helle har alltid hatt lyst til å lære å surfe. På denne tiden av året er det kun Indonesia som kan skryte på seg bølger her nede, og det er kun Bali som passer for nybegynnere. Bali er en utrolig vakker og historisk øy, men totalt tatt over av turistnæringen. Tross i terrorbombene i Kuta (islamister, 202 døde i 2002 og 20 i 2005) er Bali fortsatt et populært reisemål for bryllupsreiser og backpackere. Sistenevnte gruppe sverger til Kuta, et turisthøl som desverre har de suverent beste bølgene på øya.

Så Helle og jeg dro avgårde til Kuta. Reisen i seg selv var en opplevelse, i mangel på ledige billetter (ferietid for singaporianere) måtte jeg sy sammen en tur med billigbilletter via Jakarta, hovedstaden i Indonesia. Tre av strekningene var med Adam Air, som er kjent for å fly med exmilitære piloter som aldri helt har vent seg til å fly store fly (to fly av rullebanen bare i år). Adam Air klarte også å kansellere flyet vårt fra S'pore til Jakarta søndag morgen, og gi oss billetter med et annet selskap to timer tidligere. Det viste seg å være 100% flaks, da Jakarta er Texas innenfor flyplasser. De 90 minuttene jeg hadde beregnet til å bytte fly var i beste fall optimistiske, det var så vidt vi rakk det med 210 minutter. Takk til ekstremt hjelpsomme Adam Air ansatte, som til og med løp og vekslet penger for meg (Rupiah? Don't you take Visa or US$?).

Kuta Beach da vi ankom Bali

Kuta var heldigvis en brøkdel så tacky som vi hadde fryktet, og det gikk ann å finne flere hyggelige områder. God shopping også, alt fra D&G til Volcom, Stussy, Billabong brand stores, og en uendelig mengde juggel. Helle ble ekstremt god på pruting, men så mange skitne triks at jeg nesten ble skremt. Alt var urovekkende billig, en treretter med tilhørende drikke på byens beste restaurant (Italiense Maccaroni, anbefales!) kom på rett under 300 NOK, uten Hellepruting. Etter anbefaling fra Jørgen, som akkurat var på Bali, tok vi inn på Sorga, et hyggelig hotell men litt langt fra stranden (definisjonspørsmål, her betyr langt 7 min).

Mandag morgen tok vi et dropin surfekurs, på tide for min del, hos Pro Surf. Man kan også få timer på stranden med lokale, men Pro Surf er visstnok stedet å starte. Utrolig grundige og hyggelige ansatte, befolkningen generelt var stort sett veldig gjestfrie. Resten av dagene leide vi brett hos dem, og storkoste oss i bølgene. Helle fikk imponerende kontroll på brettet, største problemet ble å finne ledig plass i bølgene.

Dag 3, på 8,6 longboard. For en gangs skyld kom det vanntette møkkakameraet mitt til sin rett

Vi lekte oss med beach break, dvs i skummet etter bølgen bryter. Lengre ut var bølgene enorme og de lokale surferne lite gjestfrie. Vi startet med 8,6 fot (longboard) brett dag 1, gikk over til 7,6 (mini malibu) dag 2 og endte med 8,0 (B) og 8,6 (H) siste dagen.

Når vi ikke var i vannet med brett lå vi på stranden, var rundt i byen eller på en av flere hyggelige kafeer. Det er masse å se på resten av øya, men surf var hovedfokuset og tiden begrenset. Det kan nevnes at det er forbudt å kysse i offentlighet på Bali, så Helle og jeg er nå offisielt outlaws. Vi ble til stadighet tatt for å være på bryllupsreise ("Honymoon price, special for you!"), men jeg håper ikke det er mange par som tilbringer bryllupsreisen sin i Kuta. Siste natten byttet vi fra Sorga til Kuta Puri, en super resort rett ved stranden. Der hadde vi en egen bungalow, med tidenes største himmelseng og privat hage, for bare 60US$. Originalt bad (trodde vi), det var rett og slett en del av hagen, men noe av det samme møtte oss på Rawa.

Utelivet testet vi aldri, men det bygget seg opp med hooligans i gatene allerede før solnedgang. Tross i strenge regler var det en del dop å se, på vei hjem en kveld ble vi tilbudt kokain med salgsargumentet "Good for sex". Allikevel, totalt sett fant vi en egen oase i ellers kaotiske Kuta, og var akkurat mette da vi dro videre på onsdag kveld.