Til GS-studenter

Hyggelig at dere ser innom bloggen min, tenkte bare å understreke at dette absolutt ikke beskriver et typisk opphold med Gründerskolen.

...og dette er selvfølgelig en helt uavhengig blogg, som ikke har noen forbindelser til Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Oslo eller Gründerskolen forøvrig.

Balder

Takk for nå!

Herved er min lille Singaporeblogg offisielt avsluttet. Hverdagen tok overhånd, og et par poster blir stående litt halvferdige - men det er da nok tekst her som det er.

En rimelig varm Balder viser de innfødte et norsk skogstriks i fjellene ved Inla Lake. I bakgrunnen er vårt tyske reisefølge i området, Christian.

Takk til alle som fulgte meg, hyggelig å ha dere med på tur:)

Balder

Burma - generelt

Burma slår alle rekorder i autentiske land å reise til. Iløpet av 6 dager møtte vi kun en håndfull andre turister, og en så vennlig lokalbefolkning at man skulle tro de var betalt for å hjelpe deg. Landet er utrolig komplekst, og både det og reisen fortjener så mye mer enn en kort bloggpost. Derfor har jeg delt reisen opp i forskjellige poster, og nederst i denne posten har jeg skrevet litt om de politike sidene ved landet, og politiske sider ved det å besøke Burma som turist.

Ting jeg måtte innta av ren høflighet:

• En komplett stekt fisk (jeg turte å legge fra meg hodet) fra Inla Lake
• Uskrellede reker
• Most hel fisk (en slags grønn grøt med bein i)
• Ukjente grønne åler, ca 7mc, såvidt stekt
• En hel middag på et truckstopp på bondelandet
• Kokos-sprit

Burma (jeg boikotter regjeringens nye navn "Myanmar") er et merkelig land. Alle går med longyi. Til og med militæruniformen og skoleuniformen har dette tykke omslags-skjørtet med knute foran, istedenfor bukse. Istedenfor sminke gnir både menn, kvinner og barn seg inn i ansiktet med en hvit rot, "tanaka", og ser ut som de har krigsmaling på. I tillegg til at de synes det er vakkert, gir det beskyttelse mot sol og visstnok vakker hud og leger sår. Regjeringen bytter navn på steder og elver/sjøer med gjevne mellomrom (se nederst), noe befolkningen boikotter, så ingenting heter det samme to steder. Flybilletter er billigere hos reisebyråene enn hos flyselskapene. Dollar er strengt forbudt, men stort sett alle steder forventes det at man betaler i dollar. Den lokale valutaen, Kyat, hadde 30% inflasjon bare i 2006, men har ingen logisk verdi. Den offisielle vekslingsraten er K6,7 til 1US$, men det er en offisiell løgn ettersom det ikke er noen steder man kan veksle til en lignende kurs. Hos statens vekslingspunkter får man K1000 for 1US$, men på svartemarkedet får man opp til K1350. I tillegg har de også en egen turistvaluta, FEC, som egentlig gikk ut i 2003 men som fortsatt lever i beste velgående, på svartemarkedet. Svartemarkedet er altomsluttende, siden det hvite markedet er regulert i favør av generalene. Alt fåes på svartemarkedet, de fleste "bensinstasjonene" (de heller fra plastkanner) er bl.a. svarte. Årsaken er enkel, befolkningen får bare kjøpe begrensede mengder av alle ting, så behov ut over de syke begrensningene må kjøpes svart. En taxi får 8 liter bensin i døgnet, til K790 (ca 4 NOK) per liter, og må kjøpe resten svart til rundt K1300 (ca 7 NOK!). Det er strengt forbudt for lokalbefolkningen å snakke politikk med befolkningen, og politikk betyr da nesten hva som helst (feks bensinpriser..). Alle systemer er totalt ustabile, særlig etter at regjeringen doblet prisene på alle elementærbehov i april uten å øke noe på inntektssiden. Økningen har ført til at de færreste har råd til å komme seg til jobb på andre måter enn å gå eller sykle. Landet er boikottet av resten av verden, så alt av mekaniske deler er umulig å oppdrive, og man kommer ikke et kvartal i en by uten å se en bil med motorstopp. Stort sett alt eies av generalene, så man kan nesten ikke kjøpe noe uten å vite hvor pengene går. De fleste snakker relativt greit engelsk, men skjønner ikke et ord.

Altså: Ingen steder har navn, økonomien og valutaen fungerer ikke, transport er ekstremt dyrt på grunn av bensinprisene, befolkningen kan bli arrestert av å snakke med deg, og skjønner aldri hva man sier, alt eies av folk man ikke vil gi penger til, tekniske ting fungerer kun sporadisk og hele det politiske systemet spaserer på en knivsegg. Så hvordan er det mulig å reise i dette landet på seks dager? Enkelt og greit fordi de lokale simpelthen elsker turister, og gjør hva de kan for å hjelpe deg, til en hver tid. De fleste er også så ærlige at det er utrolig, jeg misforsto en pris på postkort og prøvde å betale 7500 istedenfor 750, men det lot de meg ikke gjøre i den lille råtne kiosken..

Som dere sikkert har hørt (og lest om i avisene i det siste) holdes Burma i et jerngrep av en militærjunta som kuppet makten i '64 (små endringer i '88). Amnesty har Burma på sin verstingliste, de fleste landene i verden anerkjenner ikke styresmakten og landet havnet som 3. verste i årets kåring av de mest korrupte landene i verden. Regjeringen byttet navn på landet (til Myanmar), og de fleste stedsnavnene, i '89, for å "fjerne restene etter kolonimaktene". Alle som ikke støtter regjeringen bruker konsekvent de gamle navnene, mens skilt og andre bruker de nye, så alle steder har minst to navn. Det eneste gode med dét er at det er lett å skjønne hvem som er med/mot styrings makten. Nobelpris-vinneren Aung San Suu Kyi har oppfordret til turistboikott av landet, fordi turister kan bidra til at regjeringen føler seg internasjonalt akseptert. En av de andre viktige opposisjonslederne har derimot uttalt et ønske om å få flere turister til landet, ettersom tilstedeværelsen av internasjonale turister vil tvinge regjeringen til å begrense brudd på menneskerettighetene. Uansett, reiser man til landet er det laget flere rapporter som dekker hvordan man kan unngå å legge igjen penger hos regjeringen eller hos generalenes selskaper, og disse retningslinjene fulgte vi etter beste evne.

Helle kommer!

Hurra! Da har Helle klart å skaffe seg billetter for å komme og besøke meg, beste nyheten jeg kunne fått:) Har gått med bildet under som bakgrunn på mobilen, ikke særlig savntaktisk mtp at Helle har vært på Brekkestø med foreldrene, farmor, Ninon og de nydelige små barna siste ukene.. Men nå ordner det seg ja, ankomst 3. august og ti dager opphold, så da er det bare å begynne å telle ned.

Gratulerer med dagen elskede, håper Paris er bra!

Meg og Helle, Brekkestø sommeren 2006 (foto: Ninon)

Første skoledag

Onsdag 20. juni var til alles store glede første skoledag. I tillegg til internship (40 timer i uka) skal vi ha undervisning ved NUS to kvelder per uke (6 timer i uka). Kurset er bestått/ikke bestått, og levering er en business plan med revenue på minst 50mill $ på fem år..

Foreleser er en rimelig cocky amerikaner, men han har med seg en hyggelig yngre lokal kar som assistent. Klassen består av over 50 studenter: oss 20 fra Norge, over 30 fra over alt i Asia, og en enslig russer som Villu tar seg av (han lærte russisk på skolen i Estland). Første dag var introduksjon og lage grupper, men planen videre er ekstremt intensiv. Vi har allerede et prosjekt vi skal jobbe med, så gruppen min formet på forhånd: Axel (industriell øk., NTNU), Petter(juss, UiBergen), Astrid(business adm., NHH), Henrik(økonomisk historie, UiOslo), og meg(industridesign, AHO). Veldig fin gruppe, selve prosjektet kommer det mer om senere.

Virker som et veldig bra kurs så langt, men de har klart å legge forelesninger på FREDAGER fra 18-21, noe som legger en effektiv demper på mulighetene for helgeutflukter. Vi har gått i gang med å få det endret nå, så vi får bare krysse fingrene for at vi får det gjennom.

Fikk desverre ikke tatt noe "første skoledag"-bilde..

Track Jørgen

Regner med at de fleste av dere kjenner min gode venn og reisepartner (Russland, Østerrike, Spania, NestenMarokko, USA, Singapore) Jørgen. Nå er han som sagt på rundreise i Asia en måned, og har vært innom meg en gang så langt. Han skriver en fin og utfyllende blogg om sin reise, den er å finne her.

Har fortvilt prøvd å reise å møte ham, men har kun lørdag og søndag fri ennå, så det har vært litt vanskelig så langt. I tillegg er det "fellesferie" her nå, så alt av fly, tog og båter til Singapore er stappfulle. Så imens jeg skriver kjedelige kontor-posten neste tre dagene kan dere tracke Jørgens spennende reise!

Jobben min

Fredag ettermiddag, sjefen har gått og jeg og Villu sitter og sløver med dagens siste oppgaver. Begge var ute og sang karaoke til kl 0430 i natt, så det har vært litt tøffe tak i dag.

Firmaet jeg jobber for heter altså Quantum Precision Instruments, forkortet Quantum-π (smart eller hva?). Firmaet er en av veldig mange gründerbedrifter innenfor nanoteknologi, som er det hippeste innen materialteknologi siste par år. Quantum bærer fortsatt preg av å være en skikkelig oppstartsbedrift, selv om de har holdt på siden 99, men det gir mer rom for å bidra. Jeg jobber sammen med Villu, en norsk-estlands ingeniør type mikroelektronisk fra GS. Firmaet ellers består av to polsk-australsk-singaporianere, Marek som er gründer og Dr. i nano-et-eller-annet, og Pjotr som er ingeniør.

Første dag var onsdag, under et veldig bittert slag steinsaksogpapir (best av én, uten tvungen sakseåpning) tapte jeg den gode plassen til Villu og har havnet i et lite hjørne bak døren. I samme slengen ble jeg også kaffegutt.

En vanlig dag hos Quantum, Villu (sniken) til venstre

Vi har blitt veldig godt mottatt, og det virker som de er oppriktig glade for at vi skal være her å jobbe med dem. Det er fin og uhøytidlig stemning, så dress har blitt skiftet med sandaler og jeans. Jeg har klart å karre til meg en kjempe whiteboard, så skal prøve å venne meg til å være kreativ i stort format på liten plass.

Bøttekottet mitt, min store trøst whiteboarden til venstre

På arbeidslisten min nå står følgende:

• Lage firmaprofil (ikkeeksisterende i 8 år, kun en 150x150 bitmap-logo)
• Lese, lære og forstå kjernepatentene
• Skissere nye bruksmåter og anvendelse av eksisterende patenter
  
• Forstå tre nye patentsøknader, og så tegne vedleggene(helst i den rekkefølgen)
  
• 3D aminasjoner av patenterte prinsipper
• Prøve å få orden på trademarkene firmaet har
• Pusse opp hjemmesiden (trengs)
  

Med andre ord en del å gjøre og lære, men Marek sa ifra dag 1 at han vet hvordan "kreative mennesker" jobber: når de har flyten. Hvilket betyr mulighet for fleksitid, det er mange patenter som kan leses på en strand eller et fly.

Siste dag med jobbsøking

Fredag ble vi representert til resten av firmaene som tilbyr oss internship disse tre månedene. Jeg hadde allerede fått "veldig gode signaler" fra to firmaer på onsdagen, så var rimelig avslappet i motsetning til en del andre søkere. Firmaene på fredag var stort sett lite interessante for min utdannelse, for det meste salg, markedsføring og analyse. Det er ni økonomer med på turen, så de har hatt litt å kjempe om..

Hyggelig å se at dere følger med meg!

Singapore

Singapore er ubeskrivelig. En bitte liten øy (704.0 km²) med nesten like mange innbyggere som Norge (4,4 mill). Øya er en øystat, mao et eget land, tidligere kolonisert at Storbritannia, erobret av Japanerne, fritt, i Union med Malaysia og nå fritt. Samme styringssett i 30 år, men allikevel et relativt fritt samfunn der det hovedsakelig er den store respekten for autoriteter som fører til internasjonalt annerkjente valg (hvert 5. år)med 80% seier til sittende styre. Av ca 80 i parlamentet er det derfor nøyaktig to opposisjonspolitikere, som jeg tipper har en tøff arbeidsdag. Landet har stor representasjon av muslimer, hinduer, kristne, buddister og taoister, i tillegg til en uendelig rekke mindre reilgioner. Befolkningen består an en stor gruppe kinesere, i tillegg til malaysiere, tamiler, indere, thaier og en stor del fra øvrig asiatiske land. Lovene er britiske men straffene ekstreme, og Singapore har flere dødsstraffer per innbygger enn noen andre land i verden! Mer fakta finnes på wikipedia.

Så langt er intrykket utrolig bra, landet er utvilsomt asia, men med (for oss) deilige innslag av vestlig kultur. Et kvartal er gjennomført kinesisk, det neste er indisk og plutselig er man i New York. Vi har allerede vært på en rekke sightseeinger, og lært byen litt å kjenne, men har fortsatt ikke en anelse om hva som foregår. Alle spiser middag på "foodcourts", store åpne spisearealer under tak med matboder rundt. Førse middag, på Clementi Avenue (dårlig bilde av alle, tatt med mobil, sorry):

Bolig

Jeg deler leilighet med Lars og Henrik fra GS, i samme kompleks som resten av gruppene. Komplekset er beregnet på forelesere til universitetet, og ligger sør-vest på øya 20 min gange fra Universitetet (NUS). Vi har to bad, kjøkken, balkong, stor stue og hvert vårt rom. Som siste ankomne ble jeg tildelt siste pri rom, mens Lars hadde vunnet masters bedroom på stensakspapir (best av tre).

De hadde sloss litt med kakkerlakkene før jeg kom, men så langt (3 døgn) har jeg ikke sett en eneste. Derimot har vi minst én gekko (liten mørk firfirsle med en ekstrem "klikkelyd) som medboer, den spiser småkryp men bæsjer overalt og har tisset på rommet til Lars. Noe klikking er bare hyggelig, så langt har den ikke vekket noen.

Alle rommene har aircondition, men det har ikke resten av leiligheten. AC er et absolutt must, temperaturen er over mellom 20 og 35 C hele døgnet, med en luftfuktighet MELLOM 75 OG 100 %! Hvilket betyr at vi ikke trenger å dampe skjortene våre, men må dusje to ganger i døgnet.

Velkommen

Hei alle sammen!

Da var vi i gang, jeg er i Singapore med Gründerskolen 02.06.07-05.09.07 og i den anledning tenkte jeg å skrive denne lille dagboken.

Følg med, hilsen Balder