Hurtigfergen til Bintan tar bare 55 min, men da ankommer man resort-delen av øya. Vår nyanskaffede venn med hyttene lå imidlertid langt unna den delen av øya. Etter harde forhandlinger på et veldig lokalt FC fikk vi en kar til å kjøre oss dit i sin overstyla Opel Astra. Imens regnet det voldsomt, og veien var, i tillegg til våt, overfylt av mopeder. De fleste hadde 2 eller 3 passasjerer, men vi møtte også en som hadde fått plass til 4. Bondeland er ikke beskrivende nok for området som lå utenfor militærsperringen rundt resortene, og sekundet vi var utenfor var vi en attraksjon for de lokale.
Etter en time med Absolut Music 13 (han spilte Aqua med Dr. Jones i bilen) kom vi frem til Shady Shack, ettermiddag og strålende solskinn. Mer autentisk strand-rønner skal man lete lenge etter, hytten var bygget av drivved og vi var de eneste gjestene denne uka. Verten vår hadde 10 hjelpsomme fettere, og kunne derfor fikse hva enn det skulle være der ute i ødemarken. -I første runde tannbørste og øl. Vi fant oss godt til rette på stranden, fikk badet litt før kona til verten disket opp med Indonesisk middag.
Axel og Henrik dudern foran shacken vår etter lokal middagVi hadde en fin men sliten kveld, myggen var oppskrytt og verten hadde skaffet nok å drikke. Natten var litt verre, mye hunder og merkelige dyrelyder rundt shacken. Axel og jeg var oppe tidlig, og benyttet morgenen til å bygge en høyst nødvendig skyggekonstruksjon med laken og skolisser:
Dagen ble tilbragt under konstruksjonen, med nyklatrede kokosnøtter og kun 15 faktor solkrem.
Det hele gikk mest ut over Henrik, som også hadde turens sitat:Det største problemet i livet mitt akkurat nå er at jeg er solbrentAv opplevelser iløpet av dagen kan en aktiv fiskeørn, lokale perledykkere og hengekøyen nevnes spesielt, i tillegg til kokosnøttene.
Snakkesalige perledykkere, shacken i bakgrunnen
Lokal fiskeørn med en heldig fangstdag på stranden
Skarpt lys i hengekøya
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar