Mot slutten

Ja, så da var det jo nesten praktisk talt over.. Grunnet en misforståelse med GS har de fleste billetter hjem rundt 4. september, så vi bruker siste dagene nå til å reise. Jeg har kranglet med British Airways (som vanlig) i tre uker, men fortsatt ikke klart å få endret hjemreisen min (5.-6. sept). Etter litt frem og tilbake med planlegging drar jeg til Burma (eller Myanmar som det egentlig heter) mandag 27. aug, via SP til Hong Kong 2. sept, og tilbake til SP den fjerde. En siste natt i byen for å gjøre unna litt ærender (hente to nye dresser bl.a.), og så er det HJEM.

Burma er ikke helt på nett, bokstavelig talt, så rapport kommer så snart jeg er tilbake i sivilisasjonen, les Hong Kong. Jeg reiser i utgangspunktet alene, men møter Jon fra GS i Yangon, så tar vi det derfra. En svært lite kritisk rapport fra Burma kommer her så fort jeg kan!

B

Ferdig på jobb!

Da var det altså over. Fredag 24. august var siste dag på jobb, fikk rundet av alle oppgavene i siste liten og er rett og slett utrolig fornøyd. Internshippet har vært både morsomt og lærerikt, men to spennende personligheter i Marek og Piotr, så jeg er helt sikker på at jeg ikke kunne valgt et bedre firma her nede.

Output for Quantum-π:
Full Brandbook (retningslinjer for all grafisk presentasjon av merket)
To patenter
En hjemmeside (desverre ikke publisert ennå, skal korrekturleses)
To utstillingsplansjer
Orden i IPR

Fredag kveld var det avskjedsBBQ hos Ole Jacob fra Innovasjon Norge, som har fulgt oss opp sammen med Claus. Takk for et bra arrangement!

Lørdag lå vi ved bassenget på sjømannskirken, og spiste middag på en restaurant med grillbuffet.. Vi feiret siste kveld på byen med gutta, Axel, Lars og Kristian har dratt allerede så det var Petter, Henrik, Mårten og meg som måtte ta ansvaret.

Kuala Lumpur

Endelig kom jeg meg til KL! Fredag kveld, avgårde sammen med Petter og Axel på en ikke så verst buss. Sjåføren derimot var ikke like OK, han brukte 6 timer mot normale 4. Vi fikk lov til å krasje hos Kristoffer, en venn av Petter som jobber for Kværner i KL. Han bor fast i en suite på et hotell like utenfor byen, en fantastisk utsikt over byen og i et hotellområde som mildt sagt kan kalles Las Vegas light. Hotellet het Las Pyramidas (eller noe lignende), og har modellert opp både en sphinx og en pyramide foran inngangen. I tillegg hadde de dratt opp en 800m falsk sandstrand bak hotellet, med en egen bølgegenerator for å lage surfebølger. Kort sagt, akkurat passe dekadent for KL.

Kristoffer er en kjernekar, og tok ekstremt godt vare på oss, takk for det! Resten av helgen oppsummeres i listeform for min egen del(sorry):

(Fredag) Lang busstur. Kommer til Las Pyramidas. Møter Kristoffer og Agnar. Spiser inroom dining (måltid nr 1). Drar på Drum & Jungle. Møter Rodney og Andreas. Videre til Beach Club (originalt navn!). Mister Andreas. Mister Axel. Finner en tysker. Finner Andreas. Leter etter Axel, tar en pause på Green elephant. Legger Kristoffer. Finner Axel. Får Kristoffer kastet ut av suiten. Sover.
(Lørdag) 7 timer ved bassenget på Prince Hotell, generøse Rodney tar regningen. Møter Zippo. Spiser lunsj (måltid nr. 2). Glemmer å kjøpe returbilletter til SP. Kristoffer får ny suite. Glemmer å møte Dr. Chong. Glemmer å spise middag. Får massasje av 0,2 tonn massør. Tilbake til Prince, legger igjen proviant. Tilbake til Drum & Jungle. Danser afrikansk med Zippo. Tilbake til Beach Club. Tilbake til bassenget på Prince. Sover.
(Søndag) Bassenget på Las Pyramidas. Frokost (måltid nr. 3). Glemmer Petronas Towers. Får ikke billetter tilbake til SP. Spiser middag (måltid nr. 4) og ser fotball. Glemmer at vi skal presentere en oppgave på skolen mandag ettmiddag. Ser Shooter (aldri se den filmen!). Sover.
(Mandag) Ringer sjefen. Får bussbilletter. Spiser på maccern. Kjøper dårlige DVD-kopier. Blir skremt av Petter. Smertefri tur tilbake. Rekker ikke presentasjonen, Henrik og Siw redder dagen. Sover. Sover. Sover.

Helle drar hjem, Balder drar til KL

Mandag 13. var Helles siste dag i SP, jeg måtte på jobb et par timer så da gikk hun rundt i Chinatown og gjorde viktige innkjøp.. Jeg møtte henne på Chinatown MRT, og etter litt med shopping spiste vi avskjedsmiddag på Modesto's (super pizzeria på Orchard Road). Derfra fulgte jeg henne til flyplassen, for en tos men veldig trist avskjed.

Takk for besøket elskede, snart er jeg hjemme igjen:)

Vel, uka etter besøket gikk stort sett i ett, som vanlig med en uendelig liste med oppgaver. Petter klarte å lure meg (jeg har ryggrad av tang når det gjelder reiser) til å bli med til Kuala Lumpur bare fire dager etter Helle dro..

Rawa

Etter en lang og slitsom tur fra Bali, kom vi frem til vårt private paradis: Rawa. Rawa er en liten øy på østkysten av Malaysia, ikke langt fra Tioman som jeg var på tidligere i sommer. I motsetning til turistmaskinen Tioman har Rawa kun en molo, to strender og to resorter, og er dermed det perfekte sted for et forelsket par. Øyen lider dog av en monopolistisk prissykdom, som gjør at alt er minst dobbelt så dyrt som på Tioman.

På båtturen ut kom vi i snakk med et svensk ektepar som skulle ha en langhelg på øya, han jobbet i Singapore og hun hadde flyttet etter. Av all flaks vi kunne ha viste det seg at han var hobbyfotograf, så resten av turen hadde vi en råflink fotograf som passet på å ta bilde av oss hver gang vi hadde et Kodak moment. Han har desverre ikke fått sendt meg dem ennå, så i mellomtiden legger vi ut noen av de få bildene vi fikk tatt selv. Bildet under er tatt fra moloen og viser stranden foran resorten vi bodde på, Rawa Safaris Resort.

Rawa Safaris Resort

Helt til venstre på bildet kan man skimte hytten vi bodde i, bygget ut i vannet, med bølgene skvulpende mot steinene under gulvet. Ca 20 ganger så mye plass som vi trengte, nok en luftig dusj, tre verandaer mot havet og mulighet for å åpne den ene veggen og få sjøfulten rett inn. Med andre ord helt perfekt, og vi tilbrakte hele første dagen på den skjermede verandaen.

Resten av dagene pendlet vi mellom vår egen veranda og skyggen på stranden, med unntak av et par turer i restauranten. Det var bare en restaurant, så vi trengte ikke engang ta noen avgjørelser på turen. Været var supert hele oppholdet, og det var lite mennesker på stranden og masse deilig skygge fra palmene. Helle var smøremester, og for førsta gang i mitt liv har jeg fått noe som kan minne om farge på beina.

Masse søte korallfisk i vannet:)

Vi kan ikke skryte på oss å ha gjort så mye annet enn å slappe av, eneste friskuseriet vi fant på var en tur til toppen av øya. Vi dresset oss opp til en skikkelig langtur og gikk avgårde tidlig lørdag morgen, bare for å finne ut at turen opp tok mindre enn 15 minutter.

Fra toppen av Rawa, lørdag morgen

Like til venstre for bildet ligger øyen der de spilte inn Robinson for et par år siden. Vi fikk også vite at Rawa Safaris var stedet der deltakerne fikk bo etter hvert som de røk ut av serien, noe de ikke var lite stolte av på stedet.

Lørdag var ikke drømmehytten vår ledig lengre, så siste natten koste vi oss i en liten hytte oppe i krattet, godt gjemt bak et durian-tre og hundre meter jungel.. Fredagen hadde to av jentene fra GS, Astrid og Elisabeth, kommet ut på Rawa, og vi hadde hyggelige måltider og hjemtur med dem. De hadde bestilt bil, så vi fikk sitte på tilbake til SP, veldig bittert å måtte kaste 18 ringgit (30 NOK) i lokalbuss billetter via Johor Bahru. Fremme i SP møtte vi resten av GS-gjengen på Great World City, og gikk på kino og så "The Bourne Ultimatum" med dem (vel, nesten, de så samme filmen i en annen sal).

Siste innspurt

Ja, det kommer en post fra Rawa ganske snart, men det skjer en del andre ting om dagen også for å si det mildt.

Nå nærmer det seg jo slutten på oppholdet her, faktisk med stormskritt. Det er utrolig å tenke at jeg snart har vært her i 3 mnd, og jobbet for Marek nesten like lenge. Jeg stortrives i jobben fortsatt, men nå begynner nettet å snøre seg sammen med ting som må ferdigstilles. Har jobbet på mange fronter samtidig, og hvis jeg ikke får fullført en oppgave kunne jeg like gjerne ha droppet den fra starten av - så der står jeg nå. Før jeg er ferdig på jobb, dvs fredag 24. aug (6 dager) skal følgende gjøres hos Quantum:

• Hjemmeside (20% igjen - Villu hjelper til)
• Patent #x1 (10% igjen)
• Patent #x2 (40% igjen)
• Brandbook/grafisk profil (20% igjen)
• Trademark portfolio (99% igjen)

...samt å rydde opp i alle filer og dokumenter jeg har brukt slik at jeg kan gi fra meg en brukelig samling av ting for Marek og ev andre. Posering med ukas gjøreliste, den våkne leser (hihi) vil legge merke til at jeg har rykket opp til større skrivebord og gått til anskaffelse av briller (skjeve hornhinner):

Klisje-designer i arbeid: Mac, Moleskine, headphones, briller, kaffe, vann og paraply (?)

I tillegg jobber jeg med å bli ferdig med businessplanen for CleverRest som skal til Venture Cup-finalen, fristen er ute men Andreas og Ali leverte en utdatert plan (mens jeg lå på stranden) så det er litt panikkartet. I morgen (fredag) drar jeg til Kuala Lumpur med Petter (og kanskje Axel "Loose Canon" Hammer?), gleder meg fryktelig men har fått på meg en forkjølelse som kun duger til å skremme Asiatere på bussen. Ellers maser HV Asker om en repetisjonsøvelse i Oktober, lysken min er fortsatt trøblete så det utgår men søknader må skrives og dokumentasjon må fremskaffes. Er egentlig permittert fra frivillig tjeneste i HV02 (Oslo) av samme årsak, så jobber med å finne ut hva de holder på med. Videre har vi en siste skoleoppgave på NUS som skal presenteres på mandag førstkommende (takk til Henrik som har gjort sykt mye på den), og en skriftlig rapport fra internshippet som skal leveres til GS 19. september.

Enkel morro på lange dager (Petter, meg, forelesning)

Jeg reiser herfra 5. september, er hjemme 6. og begynner på AHO 7. september. 12.-16. er jeg i Bergen for å delta på landsfinalen i Venture Cup. Skulle gjerne dratt hjem før, men GS fortalte oss at vi skulle jobbe til 1. sept, så alle har billetter etter dét. Jobber med å få endret min, men billigste alternativet ligger på 11500 NOK, og en helt ny starter på 13000. Så slik det ser ut nå reiser jeg til Burma (eller Mynamar om man vil, mye styr for å forberede tur iallefall) den 25. aug, og så videre til Bangkok (igjen) 31. aug. Derfra er ting litt uvisst, men har lite lyst til å sitte 5 dager alene i SP og vente på flyet, på ønskelisten står Perth, Hongkong, Tokyo og Laos, så jeg får se hva det blir til. Send meg mail med tips hvis noen har noen gode forslag!

Så hvordan får jeg blogget oppi alt sammen? Effektiv flukt fra virkeligheten..

Bali-Jakarta-Singapore-Mersing-Rawa

Som headeren antyder var det et tett program onsdag til torsdag. Etter opplevelsen i Jakarta på vei til Bali, prøvde jeg forgjeves å få byttet returbilletene til Singapore så vi skulle ha mer enn 100 minutter på mellomlandingen i Jakarta. Det lot seg desverre ikke gjøre, så det var en veldig nervøs meg som satt og stirret etter "delay" på skjermene på Bali Airport (Denpasar). Utrolig nok var Adam Air i rute, og med litt løping i Jakarta rakk vi heldigvis flyet videre til SP. Det var siste flyet fra Jakarta den dagen, så alternativet ville vært en natt i røverbyen Jakarta, forsøke å få nytt fly dagen etter og miste reservasjonen vår på Rawa.

Halv ett natt til torsdag var vi fremme i SP, og skyndtet oss hjemom leiligheten for å pakke om og sove litt. Torsdagen, 9. august, er nasjonaldag i SP, så alle som har råd forlater landet. For å komme seg til Rawa, neste punkt på programmet, tar man taxi eller buss 3 timer til havnebyen Mersing, og båt en time til. Turen går via grenseovergangen på Woodlands, der var det spådd totalt kaos i anledning nasjonaldagen. Så vi bestilte en taxi til kl 0530, kom oss i seng 0330 og ble vekket av nachspiel i leiligheten kl 0430. Slitne og i pøsregn tok vi taxi til grensen, der alltid like hyggelige Philip (privatsjåfør fra Malaysia) ventet på oss. Philip hadde ikke spist frokost, så han tok oss med til chinatown i hjembyen Johor Bahru (grenseby til SP, mildt sagt et slitent sted) og spanderte tradisjonell kinesisk frokost på oss i en garasje/kafe. Overraskende godt, men da Helle turte å takke nei til desserten, kokt egg (kokt MAX 2 min) fikk jeg gleden av å få hennes også. To halvkokte egg knekkes i en skål, blandes med litt krydder og drikkes rett fra skålen. Jeg gjorde et ærlig forsøk, men klarte av hele min kjære vilje rett og slett ikke å få ned mer enn en munnfull.

Hele veien til Mersing halvsov jeg og Helle i baksetet, mens Philip satt og snakket dirty i telefon (på malay, heldigvis) med minst tre forskjellige damer. Han kjører som en villmann, så å sove er et glimrende alternativ til å pisse i buksa. Fremme i Mersing fant vi kontoret til Rawa Safari Resort, en av to resorter på øya, som hadde en båt klar til å ta oss ut til Rawa.

Først trodde vi det var båten i forgrunnen vi skulle ta, men det var heldigvis den i bakgrunnen.

Helle og Balder på Bali

Bali? Her kreves det noen forklaringer. Det har seg slik at jeg har klønet litt rundt på surfebrett i livet mitt, og Helle har alltid hatt lyst til å lære å surfe. På denne tiden av året er det kun Indonesia som kan skryte på seg bølger her nede, og det er kun Bali som passer for nybegynnere. Bali er en utrolig vakker og historisk øy, men totalt tatt over av turistnæringen. Tross i terrorbombene i Kuta (islamister, 202 døde i 2002 og 20 i 2005) er Bali fortsatt et populært reisemål for bryllupsreiser og backpackere. Sistenevnte gruppe sverger til Kuta, et turisthøl som desverre har de suverent beste bølgene på øya.

Så Helle og jeg dro avgårde til Kuta. Reisen i seg selv var en opplevelse, i mangel på ledige billetter (ferietid for singaporianere) måtte jeg sy sammen en tur med billigbilletter via Jakarta, hovedstaden i Indonesia. Tre av strekningene var med Adam Air, som er kjent for å fly med exmilitære piloter som aldri helt har vent seg til å fly store fly (to fly av rullebanen bare i år). Adam Air klarte også å kansellere flyet vårt fra S'pore til Jakarta søndag morgen, og gi oss billetter med et annet selskap to timer tidligere. Det viste seg å være 100% flaks, da Jakarta er Texas innenfor flyplasser. De 90 minuttene jeg hadde beregnet til å bytte fly var i beste fall optimistiske, det var så vidt vi rakk det med 210 minutter. Takk til ekstremt hjelpsomme Adam Air ansatte, som til og med løp og vekslet penger for meg (Rupiah? Don't you take Visa or US$?).

Kuta Beach da vi ankom Bali

Kuta var heldigvis en brøkdel så tacky som vi hadde fryktet, og det gikk ann å finne flere hyggelige områder. God shopping også, alt fra D&G til Volcom, Stussy, Billabong brand stores, og en uendelig mengde juggel. Helle ble ekstremt god på pruting, men så mange skitne triks at jeg nesten ble skremt. Alt var urovekkende billig, en treretter med tilhørende drikke på byens beste restaurant (Italiense Maccaroni, anbefales!) kom på rett under 300 NOK, uten Hellepruting. Etter anbefaling fra Jørgen, som akkurat var på Bali, tok vi inn på Sorga, et hyggelig hotell men litt langt fra stranden (definisjonspørsmål, her betyr langt 7 min).

Mandag morgen tok vi et dropin surfekurs, på tide for min del, hos Pro Surf. Man kan også få timer på stranden med lokale, men Pro Surf er visstnok stedet å starte. Utrolig grundige og hyggelige ansatte, befolkningen generelt var stort sett veldig gjestfrie. Resten av dagene leide vi brett hos dem, og storkoste oss i bølgene. Helle fikk imponerende kontroll på brettet, største problemet ble å finne ledig plass i bølgene.

Dag 3, på 8,6 longboard. For en gangs skyld kom det vanntette møkkakameraet mitt til sin rett

Vi lekte oss med beach break, dvs i skummet etter bølgen bryter. Lengre ut var bølgene enorme og de lokale surferne lite gjestfrie. Vi startet med 8,6 fot (longboard) brett dag 1, gikk over til 7,6 (mini malibu) dag 2 og endte med 8,0 (B) og 8,6 (H) siste dagen.

Når vi ikke var i vannet med brett lå vi på stranden, var rundt i byen eller på en av flere hyggelige kafeer. Det er masse å se på resten av øya, men surf var hovedfokuset og tiden begrenset. Det kan nevnes at det er forbudt å kysse i offentlighet på Bali, så Helle og jeg er nå offisielt outlaws. Vi ble til stadighet tatt for å være på bryllupsreise ("Honymoon price, special for you!"), men jeg håper ikke det er mange par som tilbringer bryllupsreisen sin i Kuta. Siste natten byttet vi fra Sorga til Kuta Puri, en super resort rett ved stranden. Der hadde vi en egen bungalow, med tidenes største himmelseng og privat hage, for bare 60US$. Originalt bad (trodde vi), det var rett og slett en del av hagen, men noe av det samme møtte oss på Rawa.

Utelivet testet vi aldri, men det bygget seg opp med hooligans i gatene allerede før solnedgang. Tross i strenge regler var det en del dop å se, på vei hjem en kveld ble vi tilbudt kokain med salgsargumentet "Good for sex". Allikevel, totalt sett fant vi en egen oase i ellers kaotiske Kuta, og var akkurat mette da vi dro videre på onsdag kveld.

Endelig: Helle i Singapore

Fredag 3. august landet Helle i Singapore, følelsen er ubeskrivelig. Fra flyplassen gikk det med privatsjåfør rett til Ritz-Carlton Singapore, dekadense-dekadense.. På kvelden gikk vi på Cricket Club Singapore og tok et par drinker med arkitekten Dr. Chong Chia fra TSP, han hadde invitert oss for å møte to yngre arkitekter og bli bedre kjent. Chong er en studiekamerat av Erling Rustung, faren til min venn Christer, og vi hadde en super kveld med dem (bilde kommer).

Utsikten fra stuen (Sorry, helsetrøye er en nødvendighet under skjorter her nede)

Ritz-C er noe av det proffeste jeg har vært borti, og det feiret vi med dagens Herald Tribune (hang på døren) og tidenes inroom breakfast. Lørdagen gikk med til en total sightseeing av Singapore, noe heller ikke jeg hadde vært på før Helle kom. Vi var i Chinatown, Arab Quarter, Raffles, Little India, Boat Quay, Clarke Quay, Merlion, Orchard Rd og til slutt i overveldende Singapore Botanic Garden.

Posering foran turistattraksjon nr. 1: 8m (ooh..) høye Merlion. Av og til må skjorta gå

Etter å ha lett to timer etter en "ikkefoodcourt"-restaurant i Chinatown endte vi med å spise på favorittstedet mitt (navn?) i Holland Village. Eneste vi ikke fikk med oss var tidligere nevnte Sentosa. Takket være våre venner i Adam Air måtte vi ta en tidlig kveld for å sove litt før turen til Bali søndag morgen, men Helle slapp jetlag så det gikk fint.

Full blogstopp: Helle kommer

Jepp, da var den store dagen her! Helle lander om et par timer, jeg er kjapt innom kontoret for å få gjort unna et par ting før jeg skal ut å hente henne på Changi Airport.

Kort fortalt er planen for besøket følgende: Først tre dager i Singapore, se byen (jeg har jo ikke vært turist her selv heller ennå..), spise gode middager og sole oss på Sentosa. Videre drar vi til Bali, for å lære Helle å bølgesurfe på klassiske Kuta Beach og se den historiske siden av øya. Derfra drar vi via Singapore til Rawa, en øy som visstnok skal være enda penere enn Tioman, for å tilbringe de siste fire dagene i en rolig hytte på stranden.

Tett program ja, men som dere vet er det jo slik jeg liker å reise, og Helle har bare ti dager her nede så litt må hun jo se. Det eneste hun går glipp av (?) er en skikkelig skitten storby a la Bangkok, men jeg har hørt mye om livet i Kuta downtown så litt mas skal vi klare å få med oss.

Tviler på at det blir så mye liv her på bloggen i mellomtiden, men jeg lover bilder og lang rapport så snart vi er tilbake. I mellomtiden anbefaler jeg å ta en titt innom Sharpbrains, jobbloggen til Andreas i San Francisco, spennende side om hjernetrim (Jørgen du kommer til å elske det). Han har også en veldig søt video (hihi) på youtube, verdt en titt, husk å rate den: